Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son is the doctrine of his father. But he who ridicules does not listen when he is reproved.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
From the fruit of his own mouth, a man shall be satisfied with good things. But the soul of betrayers is iniquity.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Whoever guards his mouth guards his soul. But whoever gives no consideration to his speech shall experience misfortunes.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The lazy one is willing and then not willing. But the soul of he who labors shall be made fat.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
The just shall detest a lying word. But the impious confound and will be confounded.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Justice guards the way of the innocent. But impiety undermines the sinner.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
One is like the rich, though he has nothing. And another is like the poor, though he has many riches.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
The redemption of a man’s life is his riches. But he who is poor cannot tolerate correction.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the just enriches. But the lamp of the impious will be extinguished.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Among the arrogant, there are always conflicts. But those who do everything with counsel are ruled by wisdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Substance obtained in haste will be diminished. But what is collected by hand, little by little, shall be multiplied.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Hope, when it is delayed, afflicts the soul. The arrival of the desired is a tree of life.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Whoever denounces something obligates himself for the future. But whoever fears a lesson shall turn away in peace. Deceitful souls wander into sins. The just are merciful and compassionate.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The law of the wise is a fountain of life, so that he may turn aside from the ruin of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good doctrine bestows grace. In the way of the contemptuous, there is a chasm.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
The discerning do everything with counsel. But whoever is senseless discloses his stupidity.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
The messenger of the impious will fall into evil. But a faithful ambassador shall prosper.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Destitution and disgrace are for those who abandon discipline. But whoever agrees with a reproof shall be glorified.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
The desired, when perfected, shall delight the soul. The foolish detest those who flee from evils.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Whoever keeps step with the wise shall be wise. A friend of the foolish will become like them.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Evil pursues sinners. And good things shall be distributed to the just.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
The good leave behind heirs: children and grandchildren. And the substance of the sinner is preserved for the just.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Much nourishment is in the fallow land of the fathers. But for others, it is gathered without judgment.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
He who spares the rod hates his son. But he who loves him urgently instructs him.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The just eats and fills his soul. But the belly of the impious is never satisfied.
