Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every wise woman buildeth her house: but the foolish plucketh it down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walketh in his uprightness feareth the LORD: but [he that is] perverse in his ways despiseth him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish [is] a rod of pride: but the lips of the wise shall preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen [are], the crib [is] clean: but much increase [is] by the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie: but a false witness will utter lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner seeketh wisdom, and [findeth it] not: but knowledge [is] easy to him that understandeth.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from the presence of a foolish man, when thou perceivest not [in him] the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent [is] to understand his way: but the folly of fools [is] deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools make a mock at sin: but among the righteous [there is] favor.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knoweth its own bitterness; and a stranger doth not intermeddle with its joy.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked shall be overthrown: but the tabernacle of the upright shall flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seemeth right to a man, but the end of it [are] the ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart is sorrowful; and the end of that mirth [is] heaviness.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The backslider in heart shall be filled with his own ways: and a good man [shall be satisfied] from himself.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple believeth every word: but the prudent man looketh well to his going.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise [man] feareth, and departeth from evil: but the fool rageth, and is confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
[He that is] soon angry dealeth foolishly: and a man of wicked devices is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly: but the prudent are crowned with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil bow before the good; and the wicked at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The poor is hated even by his own neighbor: but the rich [hath] many friends.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that despiseth his neighbor sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy [is] he.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Do they not err that devise evil? but mercy and truth [shall be] to them that devise good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all labor there is profit: but the talk of the lips [tendeth] only to penury.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise [is] their riches: [but] the foolishness of fools [is] folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A true witness delivereth souls: but a deceitful [witness] speaketh lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the LORD [is] strong confidence: and his children shall have a place of refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of the LORD [is] a fountain of life, to depart from the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people [is] the king's honor: but in the want of people [is] the destruction of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
[He that is] slow to wrath [is] of great understanding: but [he that is] hasty of spirit exalteth folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A sound heart [is] the life of the flesh: but envy the rottenness of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresseth the poor reproacheth his Maker: but he that honoreth him hath mercy on the poor.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is driven away in his wickedness: but the righteous hath hope in his death.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Wisdom resteth in the heart of him that hath understanding: but [that which is] in the midst of fools is made known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalteth a nation: but sin [is] a reproach to any people.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king's favor [is] towards a wise servant: but his wrath is [against] him that causeth shame.
