Salomos Ordsprog 25

1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:

Soloumone ea malasu meloa dedei eno da goe. Yuda soge hina bagade Hesigaia, amo ea sia: dedesu dunu ilia da bu dedei.

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

Gode da hou oda wamolegebeba: le, ninia da Ema nodone dawa: sa. Be hina bagade da hou huluane mae wamolegele ninima olelebeba: le fawane, ilima nodone dawa: sa.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

Hina bagade dunu ea dawa: su da ninia dawa: mu hamedeidafa. Be ea dawa: su da gadodafa amola hano wayabo lugudu gududafa agoai gala.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

Dilia da silifa amoga nigima: dialebe amo dodofele fasisia, noga: le momadobe dunu ea liligi amo noga: le nina: hahamonesisu dawa:

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

Wadela: i fada: i sia: su dunu da hina bagade ea hou wadela: sa. Be amo dunu fadegale fasisia, hina bagade da ea fi noga: le ouligimu.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

Di da hina bagade amo ba: la masea, di da asabole fonoboi dunu agoai ba: mu da defea. Di da mimogo gasa bagade ba: ma: ne mae ogogoma.

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

Dunu ilia da di fa: no aligi sogebi fisili, bisili aligi sogebi amoga heda: ma: ne sia: mu da defea. Be ilia dima bisili aligi sogebi amo fisili, gudu sa: ili, fa: no aligi sogebi masa: ne sia: sea, di da gogosiamu.

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

Di da dia ba: i liligi amo hedolowane mae fofada: ma. Amola dunu enoga dia sia: gufuli salasea, dia da adi hamoma: bela: ?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,

Dia na: iyado alia da: i dioi amo sia: dasea, alisudafa olofole ado sa: ima. Amola amo sia: dunu enoma mae adole ima.

10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

Di da amo sia: hame wamolegesea, dunu eno huluane da dawa: digili, sia: da bagade heda: mu amola di da sia: ouligisu hou hame dawa: ilia dawa: mu. Amasea, di da mae fisili, gogosiane esalumu.

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

Dawa: su noga: i amo eno dunuma dawa: ma: ne olelesea, amo da gouli dededei amo silifa bai amoma madelagilisi agoane gala.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

Noga: le dawa: su dunu da nabimusa: hanai dunu amoma sisane sia: sea, amo hou da noga: idafaba: le, gegagulu gouliga hahamoi amo baligisa.

13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

Asunasisu dunu da sia: noga: le alofele iasu dunu ea hou amo hano nanu anegagi hisi agoai ba: sa.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

Nowa dunu da udigili liligi imunusa: sia: sea be hame iasea, e da fo amola mobi gilisili mabe agoai, be gibu da dabe hame ba: sa.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

Di da noga: le gebe dadawa: le sia: sea, dunu da musa: gelalu, ilia hou bu afadenene, bu dafawaneyale dawa: mu. Hina bagade dunu amolawane da dia sia: dafawaneyale dawa: mu.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

Di da agime ea hano dosogele mae moma. Be di da dosogele nasea, di da isomu.

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

Dia na: iyado ema fofoya sofe mae afufuma. Agoane hamosea, dia na: iyado da dia momafubi ba: i helesea, dima higamu.

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

Gasulusu sia: da gegesu gobihei bagade amola gigi amola dadi agesoi defele medosu liligi agoai ba: sa.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

Didili hame hamosu dunu da se nabasu doaga: sea, e da dunu eno noga: le hame fidisa. Be di da didili hame hamosu dunu da di noga: le fidimu amo dafawaneyale dawa: sea, amo da bese wagoi amoga ha: i nabe amola emo gasuga: igi amoga ahoabe agoai ba: sa.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

Di da da: i dioi nabasu dunu ema gesami hea: le gala: sea, e da se nabimu. Di da asugi esala lalu houlalebe dunu ema anegagi esoga ea abula gisa: le, o dunu ea fa: gi da: iya sali legesea, seselebe, amo hou defele ba: sa.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

Dia ha lai dunu da ha: i galea, ha: i manu ima. Amola e hano hanai galea, hano moma: ne ema dili ima.

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

Amasea, e da da: i dia: ne gogosiamu. Amola Hina Gode da dima bidi imunu.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

Baligidu sia: su da foga gibu mini mabe agoai, ougi hou gaguli maha.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

Dunu e da gesa: gesa: i udala gilisili fimu da gasa bagade. Dunu hisu diasu dabua mogoa gado fifi lamu amo ea hou da amo baligisa.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

Sia: ida: iwane gala soge sedaga ganini maha da mage hafoga: iba: le hano nanu anegagi hisi agoai ba: sa.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

Moloidafa dunu da dafane, wadela: i hamosu dunu ilia sia: nabasea, amo hou da gu hano ubagei amola hano nasu ulidou ganodini hai amo agoai ba: sa.

27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

Agime hano dosogele nasea, di da dia hou wadela: lesimu. Amola di da dunu enoga dia hou ofa: ma: ne hogoi helesea, amo da dia hou wadela: lesimu.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

Dia mihanasu hou gumimusa: hame dawa: sea, di da gasa hame moilai bai bagade amo ea gagoi da mugululi sa: i agoai ba: sa.