< Salomos Ordsprog 5 >

1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Mon fils, sois attentif à ma sagesse, incline ton oreille à ma prudence;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Afin que tu conserves la réflexion, et que tes lèvres gardent la connaissance.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Car les lèvres de l'étrangère distillent le miel, et son palais est plus doux que l'huile.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Mais ce qui en provient est amer comme de l'absinthe, et perçant comme une épée à deux tranchants.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
Ses pieds conduisent à la mort; ses démarches aboutissent au Sépulcre. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Elle ne considère pas le chemin de la vie; ses voies s'égarent, elle ne sait où.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Maintenant donc, mes enfants, écoutez-moi; et ne vous détournez point des paroles de ma bouche.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Éloigne ton chemin d'elle, et n'approche point de l'entrée de sa maison;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
De peur que tu ne donnes ton honneur à d'autres, et tes années à un homme cruel;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
De peur que les étrangers ne se rassasient de ta fortune, et que ce que tu auras acquis par ton travail ne passe dans une maison étrangère;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Et que tu ne rugisses quand tu seras près de ta fin, quand ta chair et ton corps seront consumés,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Et que tu ne dises: Comment ai-je haï l'instruction, et comment mon cœur a-t-il dédaigné les réprimandes?
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Comment n'ai-je point obéi à la voix de ceux qui m'instruisaient, et n'ai-je point incliné mon oreille vers ceux qui m'enseignaient?
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Peu s'en est fallu que je n'aie été plongé dans tous les maux, au milieu du peuple et de l'assemblée.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bois des eaux de ta citerne, et des ruisseaux de ton puits.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Tes fontaines doivent-elles se répandre dehors, et tes ruisseaux d'eau sur les places publiques?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Qu'ils soient à toi seul, et non aux étrangers avec toi.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Que ta source soit bénie; et réjouis-toi de la femme de ta jeunesse,
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Comme d'une biche aimable et d'une chèvre gracieuse; que ses caresses te réjouissent en tout temps, et sois continuellement épris de son amour.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Et pourquoi, mon fils, t'égarerais-tu après une autre, et embrasserais-tu le sein d'une étrangère?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Car les voies de l'homme sont devant les yeux de l'Éternel, et il pèse toutes ses démarches.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Le méchant sera pris dans ses iniquités, et il sera retenu dans les cordes de son péché.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Il mourra, faute d'instruction, et il ira errant par la grandeur de sa folie.

< Salomos Ordsprog 5 >