< Salmenes 105 >

1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Danket Jahwe, ruft seinen Namen an, / Macht seine großen Taten inmitten der Völker kund!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Singt ihm, spielt ihm, / Redet von all seinen Wundern!
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Rühmt euch seines heiligen Namens! / Es freue sich deren Herz, die Jahwe suchen.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Fraget nach Jahwe und seiner Macht, / Suchet sein Antlitz beständig!
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Gedenkt seiner Wunder, die er getan, / Seiner Zeichen und der Urteile seines Munds,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
Ihr Nachkommen Abrahams, seines Knechts, / Ihr Söhne Jakobs, seine Erwählten!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Er, Jahwe, ist unser Gott; / Er waltet gerecht über alle Lande.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Er gedenkt seines Bundes auf ewig, / Des Wortes, das er geboten für tausend Geschlechter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Des Bundes, den er geschlossen mit Abraham, / Seines Eides an Isaak.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Er hat ihn für Jakob verheißend bestätigt, / Für Israel als ewigen Bund.
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
Indem er sagte: "Dir will ich geben Kanaans Land / Als euer erblich Besitztum."
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Damals waren sie klein an Zahl, / Ein Häuflein nur, und Gäste im Land.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
So wanderten sie von Volk zu Volk, / Von einem Reiche zum andern Volk.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Er ließ sie dabei von niemand bedrücken, / Ja, Könige strafte er ihretwegen:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
"Tastet meine Gesalbten nicht an, / Und meinen Propheten tut kein Leid!"
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Dann rief er Hungersnot gegen das Land, / Nahm jegliche Nahrung hinweg.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
Er sandte vor ihnen her einen Mann: / Josef ward als Sklave verkauft.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Seine Füße wurden gefesselt, / In Eisen legte man ihn,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Bis sich sein Wort erfüllte, / Jahwes Spruch ihn geläutert hatte.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Da sandte der König und ließ ihn los, / Der Völkerbeherrscher gab ihn frei.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Er setzte ihn seinem Hause zum Herrn, / Zum Gebieter über all seinen Besitz;
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Er sollte seine Fürsten an sich fesseln, / Seine Ältesten sollte er Weisheit lehren.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Dann kam Israel nach Ägypten, / Und Jakob ward Gast im Lande Hams.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Gott ließ sein Volk sehr zahlreich werden / Und machte es stärker als seine Bedränger.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Es wandelte sich nämlich ihr Herz, sein Volk zu hassen, / Arglist zu üben an seinen Knechten.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Da sandte Gott Mose, seinen Knecht, / Und Aaron, den er sich erkoren.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Die taten Zeichen bei ihnen durch seine Macht / Und Wunderdinge im Lande Hams.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Er sandte Finsternis — es ward dunkel; / Denn widerstrebten sie nicht seinen Worten?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Er verwandelte ihre Gewässer in Blut / Und ließ dadurch ihre Fische sterben.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Es wimmelte auch ihr Land von Fröschen: / Die drangen sogar in der Könige Kammern.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Er sprach, da kamen Bremsen, / Stechmücken in all ihr Gebiet.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Er gab ihnen Hagel als Regen, / Ließ Feuer lohen in ihrem Land.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Er schlug ihren Weinstock und Feigenbaum, / Zerbrach alle Bäume ihres Gebiets.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Er sprach, da kamen Heuschrecken / Und Hüpfer ohne Zahl.
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Die fraßen alles Kraut in ihrem Land, / Sie verzehrten die Frucht ihrer Felder.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Alle Erstgeburt schlug er in ihrem Land, / Die Erstlinge all ihrer Manneskraft.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Da ließ er sein Volk mit Silber und Gold ausziehn, / Und es strauchelte keiner in seinen Stämmen.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Die Ägypter freuten sich ihres Auszugs, / Denn Graun vor ihnen war auf sie gefallen.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Er spannte Gewölk als Decke aus, / Und Feuer gab ihnen zur Nachtzeit Licht.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Er bat: da ließ Gott Wachteln kommen / Und sättigte sie mit Himmelsbrot.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Einen Fels tat er auf: da floß Wasser heraus; / Es rann wie ein Strom durch die Steppe.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Denn er dachte seines heiligen Worts / Und Abrahams, seines Knechts.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Drum ließ er sein Volk mit Freuden ausziehn, / Seine Auserwählten mit Jubel.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Er gab ihnen Länder der Heiden; / Was Völker erworben, das erbten sie.
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Denn sie sollten seine Gesetze befolgen / Und seinen Lehren gehorsam sein. / Lobt Jah!

< Salmenes 105 >