Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
'Give ye thanks to Jehovah, For good, for to the age [is] His kindness:'
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of Jehovah say, Whom He redeemed from the hand of an adversary.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And from the lands hath gathered them, From east and from west, From north, and from the sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in a wilderness, in a desert by the way, A city of habitation they have not found.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry — yea — thirsty, Their soul in them becometh feeble,
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And causeth them to tread in a right way, To go unto a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For He hath satisfied a longing soul, And a hungry soul hath filled [with] goodness.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they changed the saying of God, And the counsel of the Most High despised.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And He humbleth with labour their heart, They have been feeble, and there is no helper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He bringeth them out from the dark place, And death-shade, And their bands He draweth away.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For He hath broken doors of brass, And bars of iron He hath cut.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
All food doth their soul abominate, And they come nigh unto the gates of death,
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them,
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sendeth His word and healeth them, And delivereth from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men,
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
They have seen the works of Jehovah, And His wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
And He saith, and appointeth a tempest, And it lifteth up its billows,
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul in evil is melted.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
And they cry to Jehovah in their adversity, And from their distresses He bringeth them out.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He establisheth a whirlwind to a calm, And hushed are their billows.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they rejoice because they are quiet, And He leadeth them to the haven of their desire.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men,
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And they exalt Him in the assembly of the people, And in the seat of the elders praise Him.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He maketh rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land becometh a barren place, For the wickedness of its inhabitants.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He maketh a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And He causeth the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And He blesseth them, and they multiply exceedingly, And their cattle He doth not diminish.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He is pouring contempt upon nobles, And causeth them to wander in vacancy — no way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
And setteth on high the needy from affliction, And placeth families as a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright do see and rejoice, And all perversity hath shut her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who [is] wise, and observeth these? They understand the kind acts of Jehovah!
