Salmenes 109

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

In finem, Psalmus David.

2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

Deus laudem meam ne tacueris: quia os peccatoris, et os dolosi super me apertum est.

3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

Locuti sunt adversum me lingua dolosa, et sermonibus odii circumdederunt me: et expugnaverunt me gratis.

4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

Pro eo ut me diligerent, detrahebant mihi: ego autem orabam.

5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

Et posuerunt adversum me mala pro bonis: et odium pro dilectione mea.

6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

Constitue super eum peccatorem: et diabolus stet a dextris eius.

7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

Cum iudicatur, exeat condemnatus: et oratio eius fiat in peccatum.

8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

Fiant dies eius pauci: et episcopatum eius accipiat alter.

9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

Fiant filii eius orphani: et uxor eius vidua.

10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

Nutantes transferantur filii eius, et mendicent: et eiiciantur de habitationibus suis.

11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

Scrutetur fœnerator omnem substantiam eius: et diripiant alieni labores eius.

12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

Non sit illi adiutor: nec sit qui misereatur pupillis eius.

13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

Fiant nati eius in interitum: in generatione una deleatur nomen eius.

14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

In memoriam redeat iniquitas patrum eius in conspectu Domini: et peccatum matris eius non deleatur.

15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

Fiant contra Dominum semper, et dispereat de terra memoria eorum:

16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

pro eo quod non est recordatus facere misericordiam.

17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

Et persecutus est hominem inopem, et mendicum, et compunctum corde mortificare.

18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

Et dilexit maledictionem, et veniet ei: et noluit benedictionem, et elongabitur ab eo. Et induit maledictionem sicut vestimentum, et intravit sicut aqua in interiora eius, et sicut oleum in ossibus eius.

19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

Fiat ei sicut vestimentum, quo operitur: et sicut zona, qua semper præcingitur.

20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

Hoc opus eorum, qui detrahunt mihi apud Dominum: et qui loquuntur mala adversus animam meam.

21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

Et tu Domine, Domine, fac mecum propter nomen tuum: quia suavis est misericordia tua.

22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

Libera me quia egenus, et pauper ego sum: et cor meum conturbatum est intra me.

23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

Sicut umbra cum declinat, ablatus sum: et excussus sum sicut locustæ.

24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

Genua mea infirmata sunt a ieiunio: et caro mea immutata est propter oleum.

25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

Et ego factus sum opprobrium illis: viderunt me, et moverunt capita sua.

26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

Adiuva me Domine Deus meus: salvum me fac secundum misericordiam tuam.

27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

Et sciant quia manus tua hæc: et tu Domine fecisti eam.

28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

Maledicent illi, et tu benedices: qui insurgunt in me, confundantur: servus autem tuus lætabitur.

29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

Induantur qui detrahunt mihi, pudore: et operiantur sicut diploide confusione sua.

30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

Confitebor Domino nimis in ore meo: et in medio multorum laudabo eum.

31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

Quia astitit a dextris pauperis, ut salvam faceret a persequentibus animam meam.