Salmenes 116

1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

I love the LORD, because he hath heard my voice [and] my supplications.

2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

Because he hath inclined his ear to me, therefore will I call upon [him] as long as I live.

3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)

The sorrows of death encompassed me, and the pains of hell came upon me: I found trouble and sorrow. (Sheol h7585)

4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

Then I called upon the name of the LORD; O LORD, I beseech thee, deliver my soul.

5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

Gracious [is] the LORD, and righteous; yes, our God [is] merciful.

6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

The LORD preserveth the simple: I was brought low, and he helped me.

7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

Return to thy rest, O my soul; for the LORD hath dealt bountifully with thee.

8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

For thou hast delivered my soul from death, my eyes from tears, [and] my feet from falling.

9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

I will walk before the LORD in the land of the living.

10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.

I believed, therefore have I spoken: I was greatly afflicted:

11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.

I said in my haste, All men [are] liars.

12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?

What shall I render to the LORD [for] all his benefits towards me?

13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

I will take the cup of salvation, and call upon the name of the LORD.

14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.

I will pay my vows to the LORD now in the presence of all his people.

15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.

Precious in the sight of the LORD [is] the death of his saints.

16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.

O LORD, truly I [am] thy servant; I [am] thy servant, the son of thy handmaid: thou hast loosed my bonds.

17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.

I will offer to thee the sacrifice of thanksgiving, and will call upon the name of the LORD.

18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,

I will pay my vows to the LORD now in the presence of all his people,

19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

In the courts of the LORD'S house, in the midst of thee, O Jerusalem. Praise ye the LORD.