Salmenes 132

1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

A SONG OF THE ASCENTS. Remember, YHWH, for David, all his afflictions;

2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

Who has sworn to YHWH, He has vowed to the Mighty One of Jacob:

3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

“If I enter into the tent of my house, If I go up on the couch of my bed,

4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

If I give sleep to my eyes, To my eyelids—slumber,

5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

Until I find a place for YHWH, dwelling places for the Mighty One of Jacob.”

6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.

Behold, we have heard it in Ephratah, We have found it in the fields of the forest.

7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

We come into His dwelling places, We bow ourselves at His footstool.

8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

Arise, O YHWH, to Your rest, You, and the Ark of Your strength,

9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

Your priests put on righteousness, And Your pious ones cry aloud.

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

For the sake of Your servant David, Do not turn back the face of Your anointed.

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

YHWH has sworn truth to David, He does not turn back from it: “Of the fruit of your body, I set on the throne for you.

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

If your sons keep My covenant, And My testimonies that I teach them, Their sons also forever and ever Sit on the throne for you.”

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

For YHWH has fixed on Zion, He has desired [it] for a seat to Himself,

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

“This [is] My rest forever and ever, Here I sit, for I have desired it.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

I greatly bless her provision, I satisfy her poor [with] bread,

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

And I clothe her priests [with] salvation, And her pious ones sing aloud.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

There I cause a horn to spring up for David, I have arranged a lamp for My Anointed.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

I clothe His enemies [with] shame, And His crown flourishes on Him!”