Salmenes 132
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Canticum graduum. [Memento, Domine, David, et omnis mansuetudinis ejus:
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
sicut juravit Domino; votum vovit Deo Jacob:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
Si introiero in tabernaculum domus meæ; si ascendero in lectum strati mei;
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
si dedero somnum oculis meis, et palpebris meis dormitationem,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
et requiem temporibus meis, donec inveniam locum Domino, tabernaculum Deo Jacob.
6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Ecce audivimus eam in Ephrata; invenimus eam in campis silvæ.
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Introibimus in tabernaculum ejus; adorabimus in loco ubi steterunt pedes ejus.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Surge, Domine, in requiem tuam, tu et arca sanctificationis tuæ.
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Sacerdotes tui induantur justitiam, et sancti tui exsultent.
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Propter David servum tuum non avertas faciem christi tui.
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Juravit Dominus David veritatem, et non frustrabitur eam: De fructu ventris tui ponam super sedem tuam.
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Si custodierint filii tui testamentum meum, et testimonia mea hæc quæ docebo eos, et filii eorum usque in sæculum sedebunt super sedem tuam.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Quoniam elegit Dominus Sion: elegit eam in habitationem sibi.
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Hæc requies mea in sæculum sæculi; hic habitabo, quoniam elegi eam.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Viduam ejus benedicens benedicam; pauperes ejus saturabo panibus.
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Sacerdotes ejus induam salutari, et sancti ejus exsultatione exsultabunt.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Illuc producam cornu David; paravi lucernam christo meo.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
Inimicos ejus induam confusione; super ipsum autem efflorebit sanctificatio mea.]
