< Salmenes 139 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
O lord, you have searched me, and known me.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
You know my sitting down and mine rising up, you understand my thought far off.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
You compass my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, you know it altogether.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
You have beset me behind and before, and laid your hand upon me.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
Such knowledge is too wonderful for me; it is high, I cannot attain unto it.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Where shall I go from your spirit? or where shall I flee from your presence?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
If I ascend up into heaven, you are there: if I make my bed in hell, behold, you are there. (Sheol h7585)
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
Even there shall your hand lead me, and your right hand shall hold me.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
Yea, the darkness hides not from you; but the night shines as the day: the darkness and the light are both alike to you.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
For you have possessed my reins: you have covered me in my mother's womb.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
I will praise you; for I am fearfully and wonderfully made: marvellous are your works; and that my soul knows right well.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
My substance was not hid from you, when I was made in secret, and curiously wrought in the low parts of the earth.
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
your eyes did see my substance, yet being imperfect; and in your book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
How precious also are your thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
If I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with you.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
Surely you will slay the wicked, O God: depart from me therefore, all of you bloody men.
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
For they speak against you wickedly, and your enemies take your name in vain.
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
Do not I hate them, O LORD, that hate you? and am not I grieved with those that rise up against you?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
I hate them with perfect hatred: I count them mine enemies.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
Search me, O God, and know my heart: try me, and know my thoughts:
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
And see if there be any wicked way in me, and lead me in the way everlasting.

< Salmenes 139 >