Salmenes 25

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

Salmo di Davide O SIGNORE, io levo l'anima mia a te.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

Dio mio, io mi confido in te; [fa' che io] non sia confuso, [E] che i miei nemici non facciano festa di me.

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

Ed anche che niuno di quelli che sperano in te sia confuso; Sien confusi quelli che si portano dislealmente senza cagione.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

Signore, fammi conoscere le tue vie; Insegnami i tuoi sentieri.

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

Inviami nella tua verità, ed ammaestrami; Perciocchè tu [sei] l'Iddio della mia salute; Io ti attendo tuttodì.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

Ricordati, Signore, delle tue compassioni, e delle tue benignità; Perciocchè [sono] ab eterno.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

Non ridurti a memoria i peccati della mia giovanezza, Nè i miei misfatti; Secondo la tua benignità, ricordati di me, O Signore, per amore della tua bontà.

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

Il Signore [è] buono e diritto; Perciò egli insegnerà la via a' peccatori.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

Egli invierà i mansueti nella dirittura, Ed insegnerà la sua via agli umili.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

Tutte le vie del Signore [son] benignità e verità, Inverso quelli che guardano il suo patto e le sue testimonianze.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

O Signore, per amor del tuo Nome, Perdonami la mia iniquità; perciocchè ella [è] grande.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

Chi [è] l'uomo che tema il Signore? Egli gl'insegnerà la via ch'egli deve eleggere.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

L'anima sua dimorerà per mezzo i beni, E la sua progenie erederà la terra.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

Il Signore dà a conoscere il suo consiglio ed il suo patto A quelli che lo temono.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

I miei occhi [son] del continuo verso il Signore; Perciocchè egli trarrà i miei piedi della rete.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

Riguarda a me, ed abbi pietà di me; Perciocchè io [son] solo ed afflitto.

17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!

Le angosce del mio cuore si sono aumentate; Trammi delle mie distrette.

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

Vedi la mia afflizione ed il mio affanno; E perdonami tutti i miei peccati.

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

Vedi i miei nemici; perciocchè son molti, E mi odiano d'un odio [pieno] di violenza.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

Guarda l'anima mia, e riscuotimi; [Fa' che] io non sia confuso; perciocchè io mi confido in te.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

L'integrità e la dirittura mi guardino; Perciocchè io ho sperato in te.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

O Dio, riscuoti Israele da tutte le sue tribolazioni.