Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
Unto the end, a psalm for David, in an ecstasy. In thee, O Lord, have I hoped, let me never be confounded: deliver me in thy justice.
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Bow down thy ear to me: make haste to deliver me. Be thou unto me a God, a protector, and a house of refuge, to save me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For thou art my strength and my refuge; and for thy name’s sake thou wilt lead me, and nourish me.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Thou wilt bring me out of this snare, which they have hidden for me: for thou art my protector.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into thy hands I commend my spirit: thou hast redeemed me, O Lord, the God of truth.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Thou hast hated them that regard vanities, to no purpose. But I have hoped in the Lord:
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I will be glad and rejoice in thy mercy. For thou best regarded my humility, thou hast saved my soul out of distresses.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
And thou hast not shut me up in the hands of the enemy: thou hast set my feet in a spacious place.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Have mercy on me, O Lord, for I am afflicted: my eye is troubled with wrath, my soul, and my belly:
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life is wasted with grief: and my years in sighs. My strength is weakened through poverty and my bones are disturbed.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
I am become a reproach among all my enemies, and very much to my neighbours; and a fear to my acquaintance. They that saw me without fled from me.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I am forgotten as one dead from the heart. I am become as a vessel that is destroyed.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
For I have heard the blame of many that dwell round about. While they assembled together against me, they consulted to take away my life.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But I have put my trust in thee, O Lord: I said: Thou art my God.
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
My lots are in thy hands. Deliver me out of the hands of my enemies; and from them that persecute me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make thy face to shine upon thy servant; save me in thy mercy.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
Let me not be confounded, O Lord, for I have called upon thee. Let the wicked be ashamed, and be brought down to hell. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Let deceitful lips be made dumb. Which speak iniquity against the just, with pride and abuse.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
O how great is the multitude of thy sweetness, O Lord, which thou hast hidden for them that fear thee! Which thou hast wrought for them that hope in thee, in the sight of the sons of men.
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Thou shalt hide them in the secret of thy face, from the disturbance of men. Thou shalt protect them in thy tabernacle from the contradiction of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blessed be the Lord, for he hath shewn his wonderful mercy to me in a fortified city.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
But I said in the excess of my mind: I am cast away from before thy eyes. Therefore thou hast heard the voice of my prayer, when I cried to thee.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
O love the Lord, all ye his saints: for the Lord will require truth, and will repay them abundantly that act proudly.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Do ye manfully, and let your heart be strengthened, all ye that hope in the Lord.
