Salmenes 31

1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

Al maestro del coro. Salmo. Di Davide. In te, Signore, mi sono rifugiato, mai sarò deluso; per la tua giustizia salvami.

2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

Porgi a me l'orecchio, vieni presto a liberarmi. Sii per me la rupe che mi accoglie, la cinta di riparo che mi salva.

3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

Tu sei la mia roccia e il mio baluardo, per il tuo nome dirigi i miei passi.

4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

Scioglimi dal laccio che mi hanno teso, perché sei tu la mia difesa.

5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

Mi affido alle tue mani; tu mi riscatti, Signore, Dio fedele.

6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

Tu detesti chi serve idoli falsi, ma io ho fede nel Signore.

7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

Esulterò di gioia per la tua grazia, perché hai guardato alla mia miseria, hai conosciuto le mie angosce;

8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

non mi hai consegnato nelle mani del nemico, hai guidato al largo i miei passi.

9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

Abbi pietà di me, Signore, sono nell'affanno; per il pianto si struggono i miei occhi, la mia anima e le mie viscere.

10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

Si consuma nel dolore la mia vita, i miei anni passano nel gemito; inaridisce per la pena il mio vigore, si dissolvono tutte le mie ossa.

11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

Sono l'obbrobrio dei miei nemici, il disgusto dei miei vicini, l'orrore dei miei conoscenti; chi mi vede per strada mi sfugge.

12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

Sono caduto in oblio come un morto, sono divenuto un rifiuto.

13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

Se odo la calunnia di molti, il terrore mi circonda; quando insieme contro di me congiurano, tramano di togliermi la vita.

14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

Ma io confido in te, Signore; dico: «Tu sei il mio Dio,

15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

nelle tue mani sono i miei giorni». Liberami dalla mano dei miei nemici, dalla stretta dei miei persecutori:

16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

fà splendere il tuo volto sul tuo servo, salvami per la tua misericordia.

17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)

Signore, ch'io non resti confuso, perché ti ho invocato; siano confusi gli empi, tacciano negli inferi. (Sheol h7585)

18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

Fà tacere le labbra di menzogna, che dicono insolenze contro il giusto con orgoglio e disprezzo.

19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

Quanto è grande la tua bontà, Signore! La riservi per coloro che ti temono, ne ricolmi chi in te si rifugia davanti agli occhi di tutti.

20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

Tu li nascondi al riparo del tuo volto, lontano dagli intrighi degli uomini; li metti al sicuro nella tua tenda, lontano dalla rissa delle lingue.

21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

Benedetto il Signore, che ha fatto per me meraviglie di grazia in una fortezza inaccessibile.

22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

Io dicevo nel mio sgomento: «Sono escluso dalla tua presenza». Tu invece hai ascoltato la voce della mia preghiera quando a te gridavo aiuto.

23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

Amate il Signore, voi tutti suoi santi; il Signore protegge i suoi fedeli e ripaga oltre misura l'orgoglioso.

24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

Siate forti, riprendete coraggio, o voi tutti che sperate nel Signore.