< Salmenes 35 >

1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Oh Señor, sé de mi lado contra los que me juzgan; pelea con aquellos que hacen la guerra contra mí.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Toma tu escudo, y dame tu ayuda.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Toma tu lanza y retén a mis atacantes; di a mi alma, yo soy tu salvación.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Dejen que sean vencidos y avergonzados quienes intentan tomar mi alma; deja que los que me hacen daño sean rechazados y confundidos.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Sean como el polvo del grano delante del viento; deja que el ángel del Señor los envíe en vuelo.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Dejen que su camino sea oscuro y peligroso y él ángel del Señor los persiga.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
Porque sin causa me han preparado una red secretamente, para tomar mi alma.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
¡Que la destrucción venga sobre ellos. caigan en su propia trampa! ¡Que caigan en desgracia!
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Y mi alma se gozará en el Señor; se alegrará en su salvación.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
Todos mis huesos dirán: Señor, ¿quién como tú? El salvador del pobre de las manos del más fuerte que el, del pobre y necesitado del que toma sus bienes?
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Falsos testigos se levantaron: me hicieron preguntas sobre crímenes de los que no tenía conocimiento.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
Ellos me devolvieron el mal por bien. perturbando mi alma.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Pero en cuanto a mí, cuando estaban enfermos, me puse la ropa áspera, de cilicio: ayunaba y estaba triste, y mi oración volvió a mi corazón.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
Mi comportamiento fue como si hubiera sido mi amigo o mi hermano: estaba angustiado como alguien cuya madre está muerta.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
Pero ellos se complacieron en mi aflicción, y se juntaron, sí, se juntaron contra mí gentes despreciables, y yo no lo entendía; me despedazaban sin descanso.
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Como lisonjeros, escarnecedores y truhanes, crujieron contra mí sus dientes.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Señor, ¿cuánto tiempo estarás mirando? quita mi alma de su destrucción, mi vida de los leones.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
Te alabaré en la gran reunión; Te daré honor entre un pueblo numeroso.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
No permitas que se alegren de mí los que sin causa son mis enemigos; no permitas que los que me aborrecen sin causa guiñen el ojo maliciosamente.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
Porque no dicen palabras de paz; en su engaño hacen planes traicioneros contra los mansos.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Sus bocas se abrieron ampliamente contra mí, y dijeron: ¡Ajá, ajá, nuestros ojos lo han visto!
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Has visto esto, oh Señor; no calles: Oh Señor, no te alejes de mí.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
¡Despierta, oh Señor, muévete! Hazme justicia. mi Dios y mi Señor para defender mi causa.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Sé mi juez, oh Señor mi Dios, en tu justicia; no dejes que se alegren de mí.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
¡No digan en sus corazones: lo tenemos! no digan: Acabamos con él.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Sean avergonzados y confundidos todos los que se complacen en mis aflicciones. y vengan a la nada; los que se enaltecen contra mí sean cubiertos de vergüenza.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Dejen que los que están de mi lado den gritos de alegría; que digan siempre: El Señor sea alabado, porque se complace en la paz de su siervo.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Y mi lengua hablará de tu justicia y de tu alabanza todo el día.

< Salmenes 35 >