Salmenes 72

1 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

Hizaka’e an-kahiti’e ondati’oo, o mpisotri’oo an-katò.

3 Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

Hinday fanintsiñañe am’ ondatio o vohitseo, naho havañonañe o haboañeo.

4 Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

Ho mei’e to o rarake am’ondatioo, ho rombahe’e ty ana’ o poi’eo, vaho ho demohe’e ty mpamorekeke.

5 De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

Hañeveñe ama’o iereo naho mbe ey i androy, vaho mbe eñe i volañey, amy ze hene tariratse.

6 Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

Ie hizotso manahake ty orañe an-teteke vaho tinatake eo, hoe ereke mampiboboke ty tane.

7 I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

Hiraorao amo andro’eo o vañoñeo: vaho am-pierañerañañe vokatse ampara’ te mimosaoñe i volañey.

8 Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

Ho fehè’e ty boak’ an-driake eñe, pak’an-driak’ añe ka; le boak’ amy sakay pak’amo olon-taneo.

9 For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

hilokoloko ama’e o mpimoneñe am-babangoañeo; vaho hitsela lemboke o rafelahi’eo.

10 Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

Handroroñe ama’e o mpanjaka’ i Tarsiseo naho o tokonoseo; hañenga ama’e o mpanjaka’ i Tsebà naho i Sebào.

11 Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

Eka, hibokokoa’ ze kila mpanjaka, hene fifeheañe ro hitoroñe aze.

12 For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

Himbae’e ty rarake te mitoreo, naho i mpisotriy, vaho i tsy amam-pañimbay.

13 Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

Hiferenaiña’e ty maifoifo naho o poi’eo, vaho ho rombahe’e ty fiai’ o mavomavoo.

14 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

Ho jebañe’e ami’ty famorekekeañe naho amo hasiahañeo ty fiai’iareo, fa sarotse am-pivazohoa’e eo ty lio’ iareo.

15 Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

Ho velon-dre! hatolotse aze ty volamena’ i Sebà; añonjono halaly ama’e nainai’e, andriaño lomoñandro.

16 Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

ho vokats’ ampemba i taney, an-dengon-kaboañe ey, le hihelakelake hoe e Lebanone añe o havokara’eo; vaho handrevake hoe ty ahe’ i taney o boak’an-drovao.

17 Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

Tsy ho tampetse nainai’e ty tahina’e; tsy ho modo aolo’ i àndroy ty tahina’e; vaho hifampitata ty ama’e ondatio, ze kilakila ondaty hanao aze soa-tata.

18 Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

Andriaño t’Iehovà Andrianamboatse, Andrianañahare’ Israele, Ie avao ro manao raha tsitantane.

19 Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

Bangoeñe nainai’e i tahina’e lifo-bolonahetsey; mañàtseke ty tane toy ty enge’e. Ie izay! naho Amena!

20 Ende på Davids, Isais sønns bønner.

Migadoñe eo ty ­filolofa’ i Davide, ana’ Iesae.