Salmenes 88

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

O Jehovah, the God of my salvation, I have cried day and night before thee.

2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Let my prayer enter into thy presence. Incline thine ear to my cry.

3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)

For my soul is full of troubles, and my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)

4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

I am reckoned with those who go down into the pit. I am as a man who has no help,

5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

cast off among the dead, like the slain who lie in the grave, whom thou remember no more, and they are cut off from thy hand.

6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Thou have laid me in the lowest pit, in dark places, in the deeps.

7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)

Thy wrath lays hard upon me, and thou have afflicted me with all thy waves. (Selah)

8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Thou have put my acquaintances far from me. Thou have made me an abomination to them. I am shut up, and I cannot come forth.

9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

My eye wastes away because of affliction. I have called daily upon thee, O Jehovah, I have spread forth my hands to thee.

10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)

Will thou show wonders to the dead? Shall those who are deceased arise and praise thee? (Selah)

11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Shall thy loving kindness be declared in the grave, or thy faithfulness in destruction?

12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Shall thy wonders be known in the dark, and thy righteousness in the land of forgetfulness?

13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

But to thee, O Jehovah, I have cried, and in the morning my prayer shall come before thee.

14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Jehovah, why do thou cast off my soul? Why do thou hide thy face from me?

15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer thy terrors I am confounded.

16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Thy fierce wrath has gone over me. Thy terrors have cut me off.

17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

They came round about me like water all the day long. They encompassed me around together.

18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Thou have put beloved and friend far from me, and my acquaintances into darkness.