1 Korintierne 2

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.

When I came to you, brothers, I didn’t come with excellence of speech or of wisdom, proclaiming to you the testimony of God.

2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.

For I determined not to know anything amongst you except Yeshua the Messiah and him crucified.

3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.

I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.

4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,

My speech and my proclaiming were not in persuasive words of human wisdom, but in demonstration of the Spirit and of power,

5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.

that your faith wouldn’t stand in the wisdom of men, but in the power of God.

6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)

We speak wisdom, however, amongst those who are full grown, yet a wisdom not of this world nor of the rulers of this world who are coming to nothing. (aiōn g165)

7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)

But we speak God’s wisdom in a mystery, the wisdom that has been hidden, which God foreordained before the worlds for our glory, (aiōn g165)

8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)

which none of the rulers of this world has known. For had they known it, they wouldn’t have crucified the Lord of glory. (aiōn g165)

9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»

But as it is written, “Things which an eye didn’t see, and an ear didn’t hear, which didn’t enter into the heart of man, these God has prepared for those who love him.”

10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.

But to us, God revealed them through the Spirit. For the Spirit searches all things, yes, the deep things of God.

11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.

For who amongst men knows the things of a man except the spirit of the man which is in him? Even so, no one knows the things of God except God’s Spirit.

12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,

But we received not the spirit of the world, but the Spirit which is from God, that we might know the things that were freely given to us by God.

13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.

We also speak these things, not in words which man’s wisdom teaches but which the Holy Spirit teaches, comparing spiritual things with spiritual things.

14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.

Now the natural man doesn’t receive the things of God’s Spirit, for they are foolishness to him; and he can’t know them, because they are spiritually discerned.

15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.

But he who is spiritual discerns all things, and he himself is to be judged by no one.

16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.

“For who has known the mind of the Lord that he should instruct him?” But we have Messiah’s mind.