2 Krønikebok 14

1 Og Abia lagde seg til kvile hjå federne sine, og dei gravlagde honom i Davidsbyen; Asa, son hans, vart konge i staden hans. I hans dagar hadde landet fred i ti år.

So Abijah slept with his fathers, and they buried him in David’s city; and Asa his son reigned in his place. In his days, the land was quiet ten years.

2 Asa gjorde det som var godt og rett i augo åt Herren, hans Gud.

Asa did that which was good and right in Yahweh his God’s eyes,

3 Han fekk burt dei framande altari og offerhaugarne, braut sund minnesteinarne og hogg ned Astarte-bilæti.

for he took away the foreign altars and the high places, broke down the pillars, cut down the Asherah poles,

4 Og han baud Juda-mennerne at dei skulde søkja Herren, deira fedregud, og halda lovi og bodet.

and commanded Judah to seek Yahweh, the God of their fathers, and to obey his law and command.

5 Og han fekk burt offerhaugarne og solsulorne frå alle byarne i Juda, og riket hadde ro so lenge han livde.

Also he took away out of all the cities of Judah the high places and the sun images; and the kingdom was quiet before him.

6 Han bygde borgar i Juda; for landet hadde fred, og det kom ikkje til nokon krig imot honom i dei åri, for Herren gav honom ro.

He built fortified cities in Judah; for the land was quiet, and he had no war in those years, because Yahweh had given him rest.

7 Han sagde til Juda: «Lat oss byggja desse byarne og setja murar og tårn ikring deim og portar og portbommar, medan me endå hev landet i vår magt, for di me hev søkt Herren, vår Gud; me hev søkt honom, og han hev gjeve oss fred til alle sidor.» So bygde dei då, og det gjekk godt.

For he said to Judah, “Let’s build these cities and make walls around them, with towers, gates, and bars. The land is yet before us, because we have sought Yahweh our God. We have sought him, and he has given us rest on every side.” So they built and prospered.

8 Asa hadde ein her som var væpna med langskjoldar og spjot, tri hundrad tusund mann av Juda, og dessutan tvo hundrad og åtteti tusund av Benjamin, som bar rundskjoldar og spente boge. Alle desse var djerve stridsmenner.

Asa had an army of three hundred thousand out of Judah who bore bucklers and spears, and two hundred eighty thousand out of Benjamin who bore shields and drew bows. All these were mighty men of valor.

9 Og ætiopen Zerah drog ut imot deim med ein her på tusund gonger tusund mann og tri hundrad stridsvogner, og han kom til Maresa.

Zerah the Ethiopian came out against them with an army of a million troops and three hundred chariots, and he came to Mareshah.

10 Og Asa drog imot honom, og dei fylkte seg til strid i Sefatadalen ved Maresa.

Then Asa went out to meet him, and they set the battle in array in the valley of Zephathah at Mareshah.

11 Då ropa Asa til Herren, hans Gud: «Herre! det er ingen som du til å hjelpa i strid millom ein som er sterk og ein som er magtlaus. So hjelp oss, Herre, vår Gud! For til deg held me oss, og med ditt namn er me komne hit imot denne hopen. Herre, du er vår Gud; lat ikkje noko menneskje standa seg imot deg!»

Asa cried to Yahweh his God, and said, “Yahweh, there is no one besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don’t let man prevail against you.”

12 Då slo Herren ætioparne for augo på Asa og Juda og ætioparne rømde.

So Yahweh struck the Ethiopians before Asa and before Judah; and the Ethiopians fled.

13 Asa og folket som var med honom, forfylgde deim til Gerar, og det fall so mange av ætioparne, at ingen vart i live, for dei vart knustra for Herren og hans her. Folket tok ei uhorveleg mengd med herfang.

Asa and the people who were with him pursued them to Gerar. So many of the Ethiopians fell that they could not recover themselves, for they were destroyed before Yahweh and before his army. Judah’s army carried away very much booty.

14 Og dei tok alle byarne rundt ikring Gerar, for ein støkk frå Herren hadde kome yver deim, og dei plundra alle byarne, for det var mykje herfang i deim.

They struck all the cities around Gerar, for the fear of Yahweh came on them. They plundered all the cities, for there was much plunder in them.

15 Jamvel buskaps-tjeldi tok dei, og dei drog med seg ei mengd med småfe og kamelar, og so snudde dei heim att til Jerusalem.

They also struck the tents of those who had livestock, and carried away sheep and camels in abundance, then returned to Jerusalem.