2 Samuel 22
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
And David speaketh to Jehovah the words of this song in the day Jehovah hath delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul,
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
and he saith: 'Jehovah [is] my rock, And my bulwark, and a deliverer to me,
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
My God [is] my rock — I take refuge in Him; My shield, and the horn of my salvation, My high tower, and my refuge! My Saviour, from violence Thou savest me!
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
The Praised One, I call Jehovah: And from mine enemies I am saved.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
When the breakers of death compassed me, The streams of the worthless terrify me,
The cords of Sheol have surrounded me, Before me have been the snares of death. (Sheol h7585)
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
In mine adversity I call Jehovah, And unto my God I call, And He heareth from His temple my voice, And my cry [is] in His ears,
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
And shake and tremble doth the earth, Foundations of the heavens are troubled, And are shaken, for He hath wrath!
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
Gone up hath smoke by His nostrils. And fire from His mouth devoureth, Brands have been kindled by it.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
And He inclineth heaven, and cometh down, And thick darkness [is] under His feet.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
And He rideth on a cherub, and doth fly, And is seen on the wings of the wind.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
And He setteth darkness Round about Him — tabernacles, Darkness of waters — thick clouds of the skies.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
From the brightness before Him Were brands of fire kindled!
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
Thunder from the heavens doth Jehovah, And the Most High giveth forth His voice.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
And He sendeth forth arrows, And scattereth them; Lightning, and troubleth them;
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
And seen are the streams of the sea, Revealed are foundations of the world, By the rebuke of Jehovah, From the breath of the spirit of His anger.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
He sendeth from above — He taketh me, He draweth me out of many waters.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
He delivereth me from my strong enemy, From those hating me, For they were stronger than I.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
They are before me in a day of my calamity, And Jehovah is my support,
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
And He bringeth me out to a large place, He draweth me out for He delighted in me.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
Jehovah recompenseth me, According to my righteousness, According to the cleanness of my hands, He doth return to me.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
For I have kept the ways of Jehovah, And have not done wickedly against my God.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
For all His judgments [are] before me, As to His statutes, I turn not from them.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
And I am perfect before Him, And I keep myself from mine iniquity.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
And Jehovah returneth to me, According to my righteousness, According to my cleanness before His eyes.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
With the kind Thou shewest Thyself kind, With the perfect man Thou shewest Thyself perfect,
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
With the pure Thou shewest Thyself pure, And with the perverse Thou shewest Thyself a wrestler.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
And the poor people Thou dost save, And Thine eyes on the high causest to fall.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
For Thou [art] my lamp, O Jehovah, And Jehovah doth lighten my darkness.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
For by Thee I run — a troop, By my God I leap a wall.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
God! Perfect [is] His way, The saying of Jehovah is tried, A shield He [is] to all those trusting in Him.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God save Jehovah? And who a Rock save our God?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
God — my bulwark, [my] strength, And He maketh perfect my way;
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
Making my feet like hinds, And on my high places causeth me to stand,
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
Teaching my hands for battle, And brought down was a bow of brass by mine arms,
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
And Thou givest to me the shield of Thy salvation, And Thy lowliness maketh me great.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
Thou enlargest my step under me, And mine ankles have not slidden.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
I pursue mine enemies and destroy them, And I turn not till they are consumed.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
And I consume them, and smite them, And they rise not, and fall under my feet.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
And Thou girdest me [with] strength for battle, Thou causest my withstanders to bow under me.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
And mine enemies — Thou givest to me the neck, Those hating me — and I cut them off.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
They look, and there is no saviour; Unto Jehovah, and He hath not answered them.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
And I beat them as dust of the earth, As mire of the streets I beat them small — I spread them out!
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
And — Thou dost deliver me From the strivings of my people, Thou placest me for a head of nations; A people I have not known do serve me.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
Sons of a stranger feign obedience to me, At the hearing of the ear they hearken to me.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
Sons of a stranger fade away, And gird themselves by their close places.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
Jehovah liveth, and blessed [is] my Rock, And exalted is my God — The Rock of my salvation.
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
God — who is giving vengeance to me, And bringing down peoples under me,
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
And bringing me forth from mine enemies, Yea, above my withstanders Thou raisest me up. From a man of violence Thou deliverest me.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
Therefore I confess Thee, O Jehovah, among nations. And to Thy name I sing praise.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
Magnifying the salvations of His king, And doing loving-kindness to His anointed, To David, and to his seed — unto the age!'
