< 2 Tessalonikerne 3 >

1 Elles, brør, bed for oss at Herrens ord må hava framgang og syna seg herlegt liksom hjå dykk,
Per il resto, fratelli, pregate per noi, perché la parola del Signore si diffonda e sia glorificata come lo è anche tra voi
2 og at me må verta utfria frå dei uliklege og vonde menneskje; for trui er ikkje kvar manns sak.
e veniamo liberati dagli uomini perversi e malvagi. Non di tutti infatti è la fede.
3 Men Herren er trufast, han skal styrkja dykk og vara dykk frå det vonde.
Ma il Signore è fedele; egli vi confermerà e vi custodirà dal maligno.
4 Me hev den tiltru til dykk i Herren, at de både gjer og kjem til å gjera det som me byd dykk.
E riguardo a voi, abbiamo questa fiducia nel Signore, che quanto vi ordiniamo gia lo facciate e continuiate a farlo.
5 Men Herren styre dykkar hjarto til å elska Gud og til å venta på Kristus med tolmod!
Il Signore diriga i vostri cuori nell'amore di Dio e nella pazienza di Cristo.
6 Men me byd dykk, brør, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de held dykk frå kvar ein bror som ferdast uskipeleg og ikkje etter den lærdom som de fekk av oss.
Vi ordiniamo pertanto, fratelli, nel nome del Signore nostro Gesù Cristo, di tenervi lontani da ogni fratello che si comporta in maniera indisciplinata e non secondo la tradizione che ha ricevuto da noi.
7 For de veit sjølve korleis de skal etterfylgja oss; for me livde ikkje uskipeleg millom dykk;
Sapete infatti come dovete imitarci: poiché noi non abbiamo vissuto oziosamente fra voi,
8 og me åt ikkje heller brød hjå nokon for inkje, men i strev og møda arbeidde me natt og dag, for at me ikkje skulde vera nokon av dykk til tyngsla,
né abbiamo mangiato gratuitamente il pane di alcuno, ma abbiamo lavorato con fatica e sforzo notte e giorno per non essere di peso ad alcuno di voi.
9 ikkje for det at me ikkje hev rett til det, men at me kunde gjeva dykk eit fyredøme i oss sjølve, so de skulde etterfylgja oss;
Non che non ne avessimo diritto, ma per darvi noi stessi come esempio da imitare.
10 for då me var hjå dykk, baud me dykk og dette, at um nokon ikkje vil arbeida, skal han heller ikkje eta.
E infatti quando eravamo presso di voi, vi demmo questa regola: chi non vuol lavorare neppure mangi.
11 Me høyrer nemleg at sume ferdast uskipeleg millom dykk, so dei ikkje arbeider, men fer med slikt som ikkje kjem deim ved.
Sentiamo infatti che alcuni fra di voi vivono disordinatamente, senza far nulla e in continua agitazione.
12 Men slike byd og påminner me i Herren Jesus Kristus, at dei skal arbeida i stilla og eta sitt eige brød.
A questi tali ordiniamo, esortandoli nel Signore Gesù Cristo, di mangiare il proprio pane lavorando in pace.
13 Men de, brør, vert ikkje trøytte av å gjera det som godt er!
Voi, fratelli, non lasciatevi scoraggiare nel fare il bene.
14 Men um nokon ikkje lyder vårt ord her i brevet, so merk dykk honom; hav ikkje samkv me med honom, so han må blygjast!
Se qualcuno non obbedisce a quanto diciamo per lettera, prendete nota di lui e interrompete i rapporti, perché si vergogni;
15 og haldt honom ikkje for ein fiende, men påminn honom som ein bror!
non trattatelo però come un nemico, ma ammonitelo come un fratello.
16 Men han, fredsens Herre, gjeve dykk fred alltid i alle måtar! Herren vere med dykk alle!
Il Signore della pace vi dia egli stesso la pace sempre e in ogni modo. Il Signore sia con tutti voi.
17 Helsing med mi, Paulus’ hand, som er eit merke i kvart brev. Soleis skriv eg:
Questo saluto è di mia mano, di Paolo; ciò serve come segno di autenticazione per ogni lettera; io scrivo così.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykk alle!
La grazia del Signore nostro Gesù Cristo sia con tutti voi.

< 2 Tessalonikerne 3 >