Esekiel 31
1 So hende det i det ellevte året, den fyrste dagen i den tridje månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:
And it came to pass in the eleventh year, in the third month, on the first day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying,
2 Menneskjeson! Seg med Farao, egyptarkongen, og hans ståkande mengd: Kven likjest du på i di storvyrda?
Son of man, say unto Pharaoh the king of Egypt, and to his multitude, Unto whom art thou like in thy arrogance?
3 Sjå, Assur var eit cedertre på Libanon med fagre greiner, ein skuggerik skog og høg på vokster, millom skyerne var hans kruna.
Behold, Asshur was a cedar in Lebanon beautiful in its boughs, and a shadowing thicket, and high in stature; and among the thick-boughed trees was its highest branch.
4 Vatnet gjorde honom stor, vatsdjupet gjorde honom høg. Med åerne sine gjekk det kringum hans plantehage og sende vatsveiterne sine burtåt alle trei på marki.
The waters made it great, the deep made it high, with its rivers it was flowing round the place where it was planted, and its ditches it sent forth unto all the trees of the field.
5 Difor vart han høgre på vokster enn alle trei på marki. Og mange var hans greiner og lange hans kvister, av all den vatningi, når han rette deim ut i veret.
Therefore became its stature higher than all the trees of the field, and its boughs were multiplied, and its branches became long because of the multitude of waters, when it stretched itself forth.
6 På kvistarne hans laga dei seg reir, alle himmelens fuglar, under greinerne hans fødde alle dyr på marki sine ungar, og hans skugge gav livd åt alle dei mange folkeslagi som budde der.
In its boughs made all the fowls of heaven their nest, and under its branches did all the beasts of the field bring forth their young, and under its shade dwelt all great nations.
7 Og han var fager i sin vyrdelege storleik med sine lange greiner, for innmed roti hans var det nøgdi av vatn.
And it was beautiful in its greatness, in the length of its light branches; for its root was by many waters.
8 Inkje var cedertre i Guds hage hans jamlike; cypressor kunde ikkje liknast med hans kvister, og løntre var ikkje som hans greiner; det beid ikkje tre i Guds hage jamfagert med honom.
The cedars could not obscure it in the garden of God; the firs were not like its boughs, and the chestnut-trees were not like its branches: not any tree in the garden of God was like unto it in its beauty.
9 Eg hadde prydt honom med greiner i mengd, og dei ovunda honom alle Eden-trei som var i Guds hage.
Beautiful had I made it by the multitude of its light branches: so that all the trees of 'Eden that were in the garden of God, envied it.
10 Difor, so segjer Herren, Herren: Sidan han er vorten so høg på vokster og hev tøygt kruna si upp imillom skyerne, og hjarta hans ovmodar seg av denne store høgdi,
Therefore thus hath said the Lord Eternal, Because thou wast so high in stature, and it had placed its highest branch between the thick-boughed trees, and its heart was lifted up through its height:
11 so gjev eg honom i henderne på ein hovding yver folki; med honom fær han å gjera; det er for gudløysa hans eg hev drive honom ut.
Therefore do I give it up into the hand of the mighty one of the nations; he shall surely deal with it at his pleasure; for its wickedness do I drive it out.
12 Og framande, valdsmennerne millom folki, hev hogge honom ned og late honom liggja. På fjelli og i kvar ein dal fall hans kvister, og greinerne hans ligg sundbrotne nedi kvart eit gil i landet. Og alle folk på jord er stigne ned utor skuggen hans som gav deim livd, og hev late honom liggja.
And strangers, the fiercest of nations, cut it down, and cast it to the ground: on the mountains and in all the valleys fall its light branches, and its boughs are [lying] broken in all the ravines of the land; and all the people of the earth are gone away from its shade, and have cast it to the ground.
13 På den falne stomnen hans held alle himmelens fuglar til, og yver greinerne hans fer kvart dyr i skog
Upon its fallen fragments dwell all the fowls of the heaven, and on its branches are all the beasts of the field:
14 - for at ikkje noko velvatna tre skal ovmoda seg av sin vokster og tøygja kruna si upp imillom skyerne, og dei velduge av deim, dei som syg vatn i mengd, ikkje skal standa der høgreiste. For alle er dei gjevne dauden i vald, so dei lyt fara ned til nedheimen, midt imillom mannsborni, til deim som er stigne ned i gravi.
In order that none of all the trees by the waters shall exalt themselves for their height, nor place their highest branch among the thick-boughed trees, and that all those that are nourished by water shall not place themselves erect, because of their height; for they are all given up unto death, to the land of the nether world, in the midst of the children of men, with those that go down to the pit.
15 So segjer Herren, Herren: Den dagen han for ned til helheimen, let eg syrgja på honom; vatsdjupet breidde eg yver for hans skuld, og åerne derifrå stemde eg, og dei store vatn laut stana. Og eg klædde Libanon i svart for hans skuld, og kvart tre på marki ormegtast for hans skuld. (Sheol h7585)
Thus hath said the Lord Eternal, On the day when it went down to the grave I caused a mourning; I covered the deep for its sake, and I restrained its rivers, and the great waters were withheld; and I caused Lebanon to be clothed in black attire for its sake, and all the trees of the field were famished because of it. (Sheol h7585)
16 Med dunen av hans fall fekk eg folkeslag til å skjelva, då eg støypte honom ned i helheimen med deim som fer ned i gravi. Då huggast dei i nedheimen, alle Eden-trei, dei likaste og beste på Libanon, alle som drikk vatn. (Sheol h7585)
Through the noise of its downfall I caused nations to quake, when I cast it down into the tomb with the [others] that descend into the pit: and in the land of the nether world comforted themselves all the trees of 'Eden, the choice and best of Lebanon, all that were nourished by water. (Sheol h7585)
17 Dei og for ned i helheimen til deim som var slegne i hel med sverd. For dei hadde vore hans arm medan dei sat i livd i hans skugge midt imillom folki. (Sheol h7585)
They also went down with it into the tomb unto those that were slain with the sword, and its helpers that had dwelt under its shade in the midst of the nations. (Sheol h7585)
18 Kven likjest du soleis på i herlegdom og storvyrda ibland Eden-trei? - So skal du då verta støypt med Eden-trei ned i nedheimen; midt imillom u-umskorne skal du liggja med deim som er slegne i hel med sverd. Dette er Farao og heile hans ståkande mengd, segjer Herren, Herren.
To whom art thou then like in glory and in greatness among the trees of 'Eden? And thou too shalt be brought down with the trees of 'Eden unto the land of the nether world: in the midst of the uncircumcised shalt thou lie with those slain by the sword; yes, he, Pharaoh, and all his multitude, saith the Lord Eternal.
