< Hebreerne 7 >

1 For denne Melkisedek, konge i Salem og den høgste Guds prest, han som gjekk Abraham til møtes då han kom att frå sin siger yver kongarne, og som velsigna honom,
Hic enim Melchisedech, rex Salem, sacerdos Dei summi, qui obviavit Abrahæ regresso a cæde regum, et benedixit ei:
2 som Abraham og gav tiend av alt; han som er, når hans namn vert utlagt, fyrst rettferds konge, dinæst og Salems konge, det er freds konge,
cui et decimas omnium divisit Abraham: primum quidem qui interpretatur rex iustitiæ: deinde autem et rex Salem, quod est, rex pacis,
3 som er utan far, utan mor, utan ættartal, og som korkje hev dagars byrjing eller livs ende, men er gjord lik med Guds son: han vert prest for alltid.
sine patre, sine matre, sine genealogia, neque initium dierum, neque finem vitæ habens, assimilatus autem Filio Dei, manet sacerdos in perpetuum.
4 Og sjå kor stor han er, som Abraham, patriarken, endå gav tiend av herfanget!
Intuemini autem quantus sit hic, cui et decimas dedit de præcipuis Abraham patriarcha.
5 Og dei av Levi søner som fær prestedømet, hev påbod um å taka tiend etter lovi av folket, det er av sine brør, endå desse er komne or Abrahams lend.
Et quidem de filiis Levi sacerdotium accipientes, mandatum habent decimas sumere a populo secundum legem, id est, a fratribus suis: quamquam et ipsi exierint de lumbis Abrahæ.
6 Men denne, som ikkje reknar si ætt frå deim, han tok tiend av Abraham og velsigna den som hadde lovnaderne.
Cuius autem generatio non annumeratur in eis, decimas sumpsit ab Abraham, et hunc, qui habebat repromissiones, benedixit.
7 Men utan all motsegn er det den ringare som vert velsigna av den høgre.
Sine ulla autem contradictione, quod minus est, a meliore benedicitur.
8 Og her er det døyelege menneskje som tek tiend, men der ein som det vert vitna um at han liver.
Et hic quidem, decimas morientes homines accipiunt: ibi autem contestatur, quia vivit.
9 Og um eg so må segja: Gjenom Abraham hev endå Levi, som tek tiend, sjølv gjeve tiend;
Et (ut ita dictum sit) per Abraham, et Levi, qui decimas accepit, decimatus est:
10 for han var endå i sin fars lend då Melkisedek gjekk honom til møtes.
adhuc enim in lumbis patris erat, quando obviavit ei Melchisedech.
11 Var det då fullkomenskap å vinna ved det levitiske prestedømet - for det var folket bunde til ved lovi - kvi turvest det då at ein annan prest skulde verta uppstelt etter Melkisedeks vis og ikkje verta nemnd etter Arons vis?
Si ergo consummatio per sacerdotium Leviticum erat (populus enim sub ipso legem accepit) quid adhuc necessarium fuit secundum ordinem Melchisedech, alium surgere sacerdotem, et non secundum ordinem Aaron dici?
12 For når prestedømet vert umskift, vert det naudsynleg og eit umskifte med lovi.
Translato enim sacerdotio, necesse erat ut et legis translatio fiat.
13 For han som dette vert sagt um, høyrde til ei onnor ætt, og ingen av henne hev tent for altaret.
In quo enim hæc dicuntur, de alia tribu est, de qua nullus altari præsto fuit.
14 Det er kjent nok at vår Herre er upprunnen av Juda, og til den ætti hev ikkje Moses tala noko um prestar.
Manifestum est enim quod ex Iuda ortus sit Dominus noster: in qua tribu nihil de sacerdotibus Moyses locutus est.
15 Og det er endå meir openbert, når ein annan prest vert uppstelt i likning med Melkisedek,
Et amplius adhuc manifestum est: si secundum similitudinem Melchisedech exurgat alius sacerdos,
16 ein som ikkje hev vorte det etter eit kjøtlegt bods lov, men etter eit uforgjengelegt livs kraft.
qui non secundum legem mandati carnalis factus est, sed secundum virtutem vitæ insolubilis.
17 For han vitnar: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.» (aiōn g165)
Contestatur enim: Quoniam tu es sacerdos in æternum, secundum ordinem Melchisedech. (aiōn g165)
18 For eit bod som fyrr galdt, vert avlyst, av di det var magtlaust og gagnlaust
Reprobatio quidem fit præcedentis mandati, propter infirmitatem eius, et inutilitatem:
19 - for lovi førde ingen ting fram til fullkomenskap - og ei betre von vert innførd, som me nærmar oss til Gud med.
nihil enim ad perfectum adduxit lex: introductio vero melioris spei, per quam proximamus ad Deum.
20 Og so visst som det ikkje vart gjort utan eid
Et quantum est non sine iureiurando (alii quidem sine iureiurando sacerdotes facti sunt,
21 - for hine hev vorte prestar utan eid, men denne med eid ved den som segjer til honom: «Herren hev svore, og han skal ikkje angra det: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis»» - (aiōn g165)
hic autem cum iureiurando per eum, qui dixit ad illum: Iuravit Dominus, et non pœnitebit eum: tu es sacerdos in æternum): (aiōn g165)
22 so visst er det ei hævare pakt som Jesus hev vorte borgsmann for.
in tantum melioris testamenti sponsor factus est Iesus.
23 Og hine prestarne hev vore fleire, då dei ved dauden vart hindra i å halda ved.
Et alii quidem plures facti sunt sacerdotes, idcirco quod morte prohiberentur permanere:
24 Men denne hev eit uforgjengelegt prestedøme, av di han vert verande til æveleg tid. (aiōn g165)
hic autem eo quod maneat in æternum, sempiternum habet sacerdotium. (aiōn g165)
25 Difor kann han og fullkomleg frelsa deim som kjem til Gud ved honom, med di han liver alltid til å ganga i bøn for deim.
Unde et salvare in perpetuum potest accedentes per semetipsum ad Deum: semper vivens ad interpellandum pro nobis.
26 For me laut og hava ein sovoren øvsteprest som er heilag, uskuldig, rein, skild frå syndarar og upphøgd yver himlarne,
Talis enim decebat ut nobis esset pontifex, sanctus, innocens, impollutus, segregatus a peccatoribus, et excelsior cælis factus:
27 ein som ikkje dagleg treng til, som øvsteprestarne, å bera fram offer fyrst for sine eigne synder og so for synderne åt folket; for det gjorde han ein gong for alle då han ofra seg sjølv.
qui non habet necessitatem quotidie, quemadmodum sacerdotes, prius pro suis delictis hostias offerre, deinde pro populi: hoc enim fecit semel, seipsum offerendo.
28 For lovi set til øvsteprestar menneskje som hev vesaldom; men den eids ord som kom etter lovi, set Sonen inn, han som er fullenda for all æva. (aiōn g165)
Lex enim homines constituit sacerdotes infirmitatem habentes: sermo autem iurisiurandi, qui post legem est, Filium in æternum perfectum. (aiōn g165)

< Hebreerne 7 >