Jakobs 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
James, a bondman of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes in the Dispersion, greeting.
2 Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
Consider it all joy, my brothers, when ye encounter various trials,
3 etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
knowing that the testing of your faith produces perseverance.
4 Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
And let perseverance have a perfect work, so that ye may be perfect and complete, falling short in nothing.
5 Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
And if any of you lacks wisdom, let him ask from God who gives to all generously and not reproaching, and it will be given to him.
6 Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
But let him ask in faith, doubting nothing, for he who doubts is like a wave of the sea driven by wind and tossed about.
7 For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
For that man should not think that he will receive anything from the Lord,
8 slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
Now let the lowly brother boast in his exaltation,
10 og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
but the rich in his lowliness, because as a flower of grass he will pass away.
11 Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
For the sun rose up with the burning heat, and withered the grass. And the flower of it fell, and the beauty of its appearance perished. So also the rich man will fade away among his pursuits.
12 Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
Blessed is a man who endures temptation, because, having become approved, he will receive the crown of life, which the Lord promised to those who love him.
13 Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
Let no man say when he is tempted, I am tempted by God, for God is without temptation of evils, and he himself tempts no man.
14 Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
But each man is tempted by his own lust, being drawn away and enticed.
15 sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
Then the lust having conceived, it gives birth to sin, and after being complete the sin brings forth death.
16 Far ikkje vilt, mine kjære brør!
Be not led astray, my beloved brothers.
17 All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
Every good gift and every perfect endowment is from above, coming down from the Father of lights, with whom there is no variation nor shadow of turning.
18 Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
Having deliberated, he begot us by the word of truth for us to be a certain first fruit of his creatures.
19 Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
Therefore, my beloved brothers, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath.
20 for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
For the wrath of man does not accomplish the righteousness of God.
21 Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
Therefore having put off all filthiness and profusion of evil, receive with meekness the engrafted word, which is able to save your souls.
22 Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
But become ye doers of the word, and not hearers only, deceiving yourselves.
23 For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
Because if any man is a hearer of the word and not a doer, this resembles a man observing his natural face in a mirror.
24 han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
For he observes himself, and goes away, and straightaway forgets what kind of man he was.
25 Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
But he who stooped to look into the perfect law, the one of liberty, and who remained, this man, who did not become a forgetful hearer but a doer of work, this man will be blessed in his doing.
26 Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
If any man among you seems to be religious, not bridling his tongue but deceiving his heart, this man's religion is futile.
27 Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
Pure religion and undefiled from God and the Father is this, to go help the orphaned and the widows in their affliction, and to keep himself unspotted from the world.
