Johannes 3
1 Det var ein mann av farisæarflokken som heitte Nikodemus, ein av rådsherrarne åt jødarne.
There was a man of the Pharisees named Nicodemus, a ruler of the Jews:
2 Han kom ein gong til Jesus um natti og sagde: «Rabbi, me veit at du er ein lærar som er komen frå Gud; for ingen kann gjera desse teikni som du gjer, utan Gud er med honom.»
The same came to Jesus by night, and said to him, Rabbi, we know that thou art a teacher come from God: for no man can do these miracles that thou doest, except God be with him.
3 Jesus svara: «Det segjer eg deg for sant og visst: Ingen kann sjå Guds rike utan han vert fødd på nytt.»
Jesus answered and said to him, Verily, verily, I say to thee, Except a man be born again, he cannot see the kingdom of God.
4 Nikodemus segjer til honom: «Korleis kann ein som er gamall verta fødd? han kann då vel ikkje koma inn i livet åt mor si andre gongen, og fødast til verdi!»
Nicodemus saith to him, How can a man be born when he is old? can he enter the second time into his mother's womb, and be born?
5 Jesus svara: «Det segjer eg deg for sant og visst: Utan ein vert fødd av vatn og ånd, kann han ikkje koma inn i Guds rike.
Jesus answered, Verily, verily, I say to thee, Except a man be born of water, and [of] the Spirit, he cannot enter into the kingdom of God.
6 Det som er født av kjøtet, er kjøt, og det som er født av åndi, er ånd.
That which is born of the flesh, is flesh; and that which is born of the Spirit, is spirit.
7 Undrast ikkje på at eg sagde med deg: De lyt fødast på nytt!
Marvel not that I said to thee, Ye must be born again.
8 Vinden blæs kvar han vil, og du høyrer han tyt, men du veit ikkje kvar han kjem ifrå eller kvar han fer av. So er det med kvar som er fødd av åndi».
The wind bloweth where it will, and thou hearest the sound of it, but canst not tell whence it cometh, and whither it goeth: so is every one that is born of the Spirit.
9 «Korleis kann det ganga til?» spurde Nikodemus.
Nicodemus answered and said to him, How can these things be?
10 «Du er Israels lærar, og veit ikkje det!» svara Jesus.
Jesus answered and said to him, Art thou a teacher of Israel, and knowest not these things?
11 «Det segjer eg deg for visst og sant: Me talar um det me veit, og vitnar um det me hev set, men de tek ikkje imot vitnemålet vårt!
Verily, verily, I say to thee, We speak what we know, and testify what we have seen; and ye receive not our testimony.
12 Når eg hev tala til dykk um det som høyrer jordi til, og de ikkje trur, korleis skal de då tru når eg talar til dykk um det som høyrer himmelen til?
If I have told you earthly things, and ye believe not, how will ye believe if I tell you heavenly things?
13 Og ingen hev stige upp til himmelen utan han som steig ned frå himmelen, Menneskjesonen, som var i himmelen.
And no man hath ascended to heaven, but he that came down from heaven, [even] the Son of man who is in heaven.
14 Og liksom Moses lyfte upp ormen i øydemarki, soleis lyt Menneskjesonen lyftast upp,
And as Moses lifted up the serpent in the wilderness, even so must the Son of man be lifted up:
That whoever believeth in him should not perish, but have eternal life. (aiōnios g166)
16 For so elska Gud verdi at han gav Son sin, den einborne, so kvar den som trur på honom, ikkje skal verta fortapt, men hava ævelegt liv. (aiōnios g166)
For God so loved the world, that he gave his only-begotten Son, that whoever believeth in him, should not perish, but have everlasting life. (aiōnios g166)
17 For Gud sende ikkje Son sin til verdi so han skulde døma verdi, men so verdi skulde verta frelst ved honom.
For God sent not his Son into the world to condemn the world, but that the world through him may be saved.
18 Den som trur på honom, vert ikkje dømd; den som ikkje trur, er alt dømd, for di han ikkje hev trutt på namnet åt Guds einborne Son.
He that believeth on him, is not condemned: but he that believeth not, is condemned already, because he hath not believed in the name of the only-begotten Son of God.
19 Og dette er domen: Ljoset hev kome til verdi, og menneski lika myrkret betre enn ljoset, for gjerningarne deira var vonde.
And this is the condemnation, that light is come into the world, and men have loved darkness rather than light, because their deeds were evil.
20 For kvar den som driv på med det som låkt er, hatar ljoset, og kjem ikkje til ljoset; for han vil ikkje at gjerningarne hans skal koma upp i dagen, slike dei er.
For every one that doeth evil hateth the light, neither cometh to the light, lest his deeds should be reproved.
21 Men den som gjer etter sanningi, kjem til ljoset, so gjerningarne hans kann verta synberre; for dei er gjorde i Gud.»
But he that doeth truth, cometh to the light, that his deeds may be made manifest, that they are wrought in God.
22 Sidan kom Jesus og læresveinarne hans til Juda-bygderne, og der var han ei tid med deim, og døypte.
After these things came Jesus and his disciples into the land of Judea; and there he tarried with them, and baptized.
23 Johannes døypte og då; det var i Ænon, tett med Salim, han døypte; for det var mykje vatn der; og folk kom dit og let seg døypa.
And John also was baptizing in Enon, near to Salim, because there was much water there: and they came, and were baptized.
24 Den tid var Johannes endå ikkje sett i fengsel.
For John was not yet cast into prison.
25 So vart det eit ordskifte millom læresveinarne åt Johannes og ein Juda-mann um reinsingi.
Then there arose a question between [some] of John's disciples and the Jews, about purifying.
26 Og dei kom til Johannes og sagde: «Rabbi, han som var i hop med deg på hi sida åt Jordan, han som du hev vitna for, han døyper, og alle kjem til honom.»
And they came to John, and said to him, Rabbi, he that was with thee beyond Jordan, to whom thou didst bear testimony, behold, the same baptizeth, and all [men] come to him.
27 Johannes svara: «Eit menneskje kann ikkje få noko, utan det er gjeve honom frå himmelen.
John answered and said, A man can receive nothing, except it be given him from heaven.
28 De er sjølve vitni mine at eg sagde: «Eg er ikkje Messias, » men: «Eg er send fyre honom.»
Ye yourselves bear me testimony, that I said I am not the Christ, but that I am sent before him.
29 Det er brudgomen som hev bruri; men belesveinen, som stend innmed og lyder på brudgomen, gleder seg hjarteleg når han høyrer målet hans. Slik gleda hev eg no fenge, og det i fullt mål.
He that hath the bride, is the bridegroom: but the friend of the bridegroom, who standeth and heareth him, rejoiceth greatly, because of the bridegroom's voice: this my joy therefore is fulfilled.
30 Han lyt veksa, eg lyt minka.
He must increase, but I [must] decrease.
31 Den som kjem ovantil, er yver alle; den som er frå jordi, er av jordi, og det han talar, er av jordi. Den som kjem frå himmelen, er yver alle;
He that cometh from above is above all: he that is of the earth is earthly, and speaketh of the earth: he that cometh from heaven is above all.
32 det han hev set og høyrt, det vitnar han um, men ingen tek imot vitnemålet hans.
And what he hath seen and heard, that he testifieth; and no man receiveth his testimony.
33 Den som hev teke imot hans vitnemål, hev stadfest at Gud er sannordig.
He that hath received his testimony, hath set to his seal that God is true.
34 For den som Gud sende, talar Guds ord; for Gud gjev honom Anden umælt.
For he whom God hath sent, speaketh the words of God: for [to him] God giveth not the Spirit by measure.
35 Faderen elskar Sonen, og hev gjeve alt i hans hender.
The Father loveth the Son, and hath given all things into his hand.
36 Den som trur på Sonen, hev æveleg liv; men den som ikkje lyder Sonen, fær ikkje sjå livet, men Guds vreide vert verande yver honom». (aiōnios g166)
He that believeth on the Son, hath everlasting life: and he that believeth not the Son, shall not see life; but the wrath of God abideth on him. (aiōnios g166)
