Lukas 12
1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
Meanwhile the people had gathered in thousands, so that they trod upon one another, when Jesus, addressing himself to his disciples, began by saying to them: “Be on your guard against the leaven — that is, the hypocrisy — of the Pharisees.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
There is nothing, however covered up, which will not be uncovered, nor anything kept secret which will not become known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
Hence all that you have said in the dark will be heard in the light, and what you have spoken in the ear, within closed doors, will be proclaimed upon the housetops.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
To you who are my friends I say, Do not be afraid of those who kill the body, but after that can do no more.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
I will show you of whom you should be afraid. Be afraid of him who, after killing you, has the power to fling you into the Pit. Yes, I say, be afraid of him. (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Are not five sparrows sold for a penny? Yet not one of them has escaped God’s notice.
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
No, the very hairs of your head are all numbered. Do not be afraid; you are of more value than many sparrows.
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
Every one, I tell you, who shall acknowledge me before his fellow men, the Son of Man, also, will acknowledge before God’s angels;
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
but he, who disowns me before his fellow men, will be altogether disowned before God’s angels.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
Every one who shall say anything against the Son of Man will be forgiven, but for him who slanders the Holy Spirit there will be no forgiveness.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
Whenever they take you before the Synagogue Courts or the magistrates or other authorities, do not be anxious as to how you will defend yourselves, or what your defence will be, or what you will say;
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
for the Holy Spirit will show you at the moment what you ought to say.”
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
“Teacher,” a man in the crowd said to Jesus, “tell my brother to share the property with me.”
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
But Jesus said to him: “Man, who made me a judge or an arbiter between you?”
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
And then he added: “Take care to keep yourselves free from every form of covetousness; for even in the height of his prosperity a man’s true Life does not depend on what he has.”
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
Then Jesus told them this parable — “There was once a rich man whose land was very fertile;
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
and he began to ask himself ‘What shall I do, for I have nowhere to store my crops?
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
This is what I will do,’ he said; ‘I will pull down my barns and build larger ones, and store all my grain and my goods in them;
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
and I will say to myself, Now you have plenty of good things put by for many years; take your ease, eat, drink, and enjoy yourself.’
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
But God said to the man ‘Fool! This very night your life is being demanded; and as for all you have prepared — who will have it?’
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
So it is with those who lay by wealth for themselves and are not rich to the glory of God.”
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
And Jesus said to his disciples: “That is why I say to you, Do not be anxious about the life here — what you can get to eat; nor yet about your body — what you can get to wear.
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
For life is more than food, and the body than its clothes.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Think of the ravens — they neither sow nor reap; they have neither storehouse nor barn; and yet God feeds them! And how much more precious are you than birds!
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
But which of you, by being anxious, can prolong his life a moment?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
And, if you cannot do even the smallest thing, why be anxious about other things?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
Think of the lilies, and how they grow. They neither toil nor spin; yet, I tell you, even Solomon in all his splendour was not robed like one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
If, even in the field, God so clothes the grass which is living to-day and to-morrow will be thrown into the oven, how much more will he clothe you, O men of little faith!
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
And you — do not be always seeking what you can get to eat or what you can get to drink; and do not waver.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
These are the things for which all the nations of the world are seeking, and your Father knows that you need them.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
No, seek his Kingdom, and these things shall be added for you.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
So do not be afraid, my little flock, for your Father has been pleased to give you the Kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Sell what belongs to you, and give in charity. Make yourselves purses that will not wear out — an inexhaustible treasure in Heaven, where no thief comes near, or moth works ruin.
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
For where your treasure is, there also will your heart be.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
Make yourselves ready, with your lamps alight;
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and be like men who are waiting for their Master’s return from his wedding, so that, when he comes and knocks, they may open the door for him at once.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Happy are those servants whom, on his return, the Master will find watching. I tell you that he will make himself ready, and bid them take their places at table, and will come and wait upon them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
Whether it is late at night, or in the early morning that he comes, if he finds all as it should be, then happy are they.
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
This you do know, that, had the owner of the house known at what time the thief was coming, he would have been on the watch, and would not have let his house be broken into.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Do you also prepare, for when you are least expecting him the Son of Man will come.”
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
“Master,” said Peter, “are you telling this parable with reference to us or to every one?”
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
“Who, then,” replied the Master, “is that trustworthy steward, the careful man, who will be placed by his master over his establishment, to give them their rations at the proper time?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Happy will that servant be whom his master, when he comes home, shall find doing this.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
His master, I tell you, will put him in charge of the whole of his property.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
But should that servant say to himself ‘My master is a long time coming,’ and begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink and get drunk,
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
that servant’s master will come on a day when he does not expect him, and at an hour of which he is unaware, and will flog him severely and assign him his place among the untrustworthy.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
The servant who knows his master’s wishes and yet does not prepare and act accordingly will receive many lashes;
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
while one who does not know his master’s wishes, but acts so as to deserve a flogging, will receive but few. From every one to whom much has been given much will be expected, and from the man to whom much has been entrusted the more will be demanded.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
I came to cast fire upon the earth; and what more can I wish, if it is already kindled?
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
There is a baptism that I must undergo, and how great is my distress until it is over!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Do you think that I am here to give peace on earth? No, I tell you, but to cause division.
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
For from this time, if there are five people in a house, they will be divided, three against two, and two against three.
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
‘Father will be opposed to son and son to father, mother to daughter and daughter to mother, mother-in-law to her daughter-in-law and daughter-in-law to her mother-in-law.’”
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
And to the people Jesus said: “When you see a cloud rising in the west, you say at once ‘There is a storm coming,’ and come it does.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
And when you see that the wind is in the south, you say ‘It will be burning hot,’ and so it proves.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Hypocrites! You know how to judge of the earth and the sky; how is it, then, that you cannot judge of this time?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
Why do not you yourselves decide what is right?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
When, for instance, you are going with your opponent before a magistrate, on your way to the court do your best to be quit of him; for fear that he should drag you before the judge, then the judge will hand you over to the bailiff of the court, and the bailiff throw you into prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
You will not, I tell you, come out until you have paid the very last farthing.”
