Matteus 15
1 So kom det nokre farisæarar og skriftlærde til Jesus frå Jerusalem og sagde:
Then came to Jesus scribes and Pharisees, who were of Jerusalem, saying,
2 «Kvi bryt læresveinarne dine dei skikkarne me hev etter dei gamle? dei tvær ikkje henderne fyrr dei gjeng til bords!»
Why do thy disciples transgress the tradition of the elders? for they wash not their hands when they eat bread.
3 «Og de, » svara han, «kvi bryt de Guds bod for skikkarne dykkar skuld?
But he answered and said to them, Why do ye also transgress the commandment of God by your tradition?
4 Gud hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
For God commanded, saying, Honor thy father and mother: and, He that curseth father or mother, let him die the death.
5 Men de segjer: «Når ein talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, lyt eg gjeva til templet, » so tarv han ikkje æra foreldri sine.»
But ye say, Whoever shall say to [his] father or [his] mother, [It is] a gift, by whatever thou mightest be profited by me;
6 Soleis hev de gjort Guds bod um inkje for dykkar eigi læra skuld.
And honor not his father or his mother, [he shall be free]. Thus have ye made the commandment of God of no effect by your tradition.
7 De hyklarar! Jesaja spådde sant um dykk då han sagde:
[Ye] hypocrites, well did Isaiah prophesy of you, saying,
8 «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, men hugen deira er langt ifrå meg.
This people draw nigh to me with their mouth, and honor me with [their] lips; but their heart is far from me.
9 D’er liten mun i at dei meg vil æra, når dei lærer folk det som er mannebod.»»
But in vain they do worship me, teaching [for] doctrines the commandments of men.
10 So kalla han folket hitåt seg og sagde til deim: «Høyr etter, og tenk på det eg segjer!»
And he called the multitude, and said to them, Hear, and understand:
11 Det er’kje det som kjem inn i munnen som gjer menneskja urein, men det som gjeng ut or munnen, det er det som gjer menneskja urein!
Not that which goeth into the mouth defileth a man; but that which cometh out of the mouth, this defileth a man.
12 Då gjekk læresveinarne fram og sagde til honom: «Veit du at farisæarane vart arge då dei høyrde det du sagde?»
Then came his disciples, and said to him, Knowest thou that the Pharisees were offended after they heard this saying?
13 Han svara: «Kvar plante som ikkje far min i himmelen hev sett, skal rivast upp med rot.
But he answered and said, Every plant, which my heavenly Father hath not planted, shall be extirpated.
14 Bry dykk ikkje um deim! Dei er blinde vegleidarar for blinde; og når ein blind leider ein blind, so dett dei båe i grefti.»
Let them alone: they are blind leaders of the blind. And if the blind leadeth the blind, both will fall into the ditch.
15 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Tyd oss den likningi di!»
Then answered Peter and said to him, Declare to us this parable.
16 «Hev de endå ikkje betre vit, de heller?» svara han.
And Jesus said, Are ye also yet without understanding?
17 «Skynar de ikkje at alt det som kjem inn i munnen, gjeng ned i magen, og fer ut der det skal?
Do ye not yet understand, that whatever entereth in at the mouth goeth into the belly, and is cast out into the draught?
18 Men det som gjeng ut or munnen, kjem frå hjarta, og det gjer menneskja urein;
But those things which proceed out of the mouth come forth from the heart; and they defile the man.
19 for frå hjarta kjem vonde tankar: manndråp, egteskapsbrot, lauslivnad, tjuvskap, range vitnemål, gudsspotting.
For out of the heart proceed evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witness, blasphemies:
20 Det er det som gjer menneskja urein; men å eta med utvegne hender gjer ikkje menneskja urein.
These are [the things] which defile a man: but to eat with unwashen hands defileth not a man.
21 So for Jesus derifrå, og tok vegen burt til bygderne kring Tyrus og Sidon.
Then Jesus went thence, and departed into the territories of Tyre and Sidon.
22 Då kom det ei kananæisk kona ut frå dei grenderne og ropa: «Herre, Davids son, gjer sælebot på meg! Dotter mi er so ille plåga av ei vond ånd.»
And behold, a woman of Canaan came out of the same territories, and cried to him, saying, Have mercy on me, O Lord, [thou] son of David; my daughter is grievously afflicted with a demon.
23 Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinarne fram og bad honom: «Kjære, få henne frå deg! Ho ropar so etter oss.»
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
24 «Det er berre dei forkomne sauerne av Israelshuset eg er send til, » svara han.
But he answered and said, I am not sent but to the lost sheep of the house of Israel.
25 So kom ho og fall på kne for honom og sagde: «Herre, hjelp meg!»
Then came she and worshiped him, saying, Lord, help me.
26 Men han svara: «Det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast [it] to dogs.
27 «Det er sant, Herre, » sagde ho, «men hund-ungarne et då av dei molarne som fell frå bordet åt herrarne deira.»
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crums which fall from their master's table.
28 Då svara Jesus: «Stor er trui di, kona! Du skal få det som du vil.» Og dotter hennar vart god att i same stundi.
Then Jesus answered and said to her, O woman, great [is] thy faith: be it to thee even as thou wilt. And her daughter was healed from that very hour.
29 So for Jesus burt derifrå og kom til Galilæasjøen, og han gjekk upp i fjellet og sette seg der.
And Jesus departed from thence, and came nigh to the sea of Galilee; and ascended a mountain, and sat down there.
30 Då kom dei til honom i store flokkar, og hadde med seg halte og blinde og mållause og kryplingar og mange andre, og lagde deim ned for føterne hans, og han gjorde dei gode att,
And great multitudes came to him, having with them [those that were] lame, blind, dumb, maimed, and many others, and cast them down at Jesus' feet; and he healed them:
31 so folket undra seg då dei såg at mållause tala, og kryplingar vart friske og føre, og halte gjekk ikring, og blinde såg; og dei lova Israels Gud.
So that the multitude wondered, when they saw the dumb to speak, the maimed to be whole, the lame to walk, and the blind to see: and they glorified the God of Israel.
32 Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde: Eg tykkjer hjarteleg synd i folket; for no hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og dei hev’kje noko å eta; og ikkje vil eg senda deim fastande frå meg; for då kunde dei ormegtast på vegen.»
Then Jesus called his disciples [to him], and said, I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat: and I will not send them away fasting, lest they faint in the way.
33 Læresveinarne svara: «Kor skal me her i øydemarki få brød nok til å metta so stor ein hop?»
And his disciples say to him, Whence should we have so much bread in the wilderness, as to satisfy so great a multitude?
34 «Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei, «og nokre få småfiskar.»
And Jesus saith to them, How many loaves have ye? And they said, Seven, and a few little fishes.
35 Då let han folket setja seg ned på marki,
And he commanded the multitude to sit on the ground.
36 og han tok dei sju leivarne og fiskarne, og takka, og bytte deim sund og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And he took the seven loaves and the fishes, and gave thanks, and broke [them], and gave to his disciples, and the disciples to the multitude.
37 Då alle hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som att var; det var sju fulle korger.
And they all ate and were filled: and they took up of the fragments that were left seven baskets full.
38 Og det var fire tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
And they that had eaten were four thousand men, besides women and children.
39 Sidan bad Jesus farvel med folket, og steig ut i båten og for til Magadanbygdi.
And he sent away the multitude, and took a boat, and came into the borders of Magdala.
