Matteus 26
1 Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne:
And it came to passe when Iesus had fynisshed all these sayinges he sayd vnto his disciples:
2 «De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.»
Ye knowe that after ii. dayes shalbe ester and the sonne of man shalbe delyvered to be crucified.
3 Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas -
Then assembled togedder the chefe prestes and the scribes and the elders of the people to the palice of the hye preste called Cayphas
4 og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel.
and heelde a counsell how they mygt take Iesus by suttelte and kyll him.
5 «Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.»
But they sayd not on the holy daye lest eny vproure aryse amonge the people.
6 Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon,
When Iesus was in Bethany in the house of Symon the leper
7 kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords.
ther came vnto him a woman which had an alablaster boxe of precious oyntment and powred it on his heed as he sate at the bourde.
8 Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til?
When his disciples sawe that they had indignacion sayinge: what neded this wast?
9 Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.»
This oyntmet myght have bene well solde and geven to the povre.
10 Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg.
When Iesus vnderstod that he sayde vnto the: why trouble ye the woman? She hath wrought a good worke apon me.
11 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.
For ye shall have povre folcke alwayes with you: but me shall ye not have all wayes.
12 Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi.
And in yt she casted this oyntment on my bodye she dyd it to burye me wt all.
13 Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.»
Verely I saye vnto you wheresoever this gospell shalbe preached throughoute all the worlde there shall also this that she hath done be tolde for a memoriall of her.
14 Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne
Then one of the twelve called Iudas Iscarioth went vnto the chefe prestes
15 og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom.
and sayd: what will ye geve me and I will deliver him vnto you? And they apoynted vnto him thirty peces of sylver.
16 Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira.
And from that tyme he sought oportunite to betraye him.
17 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?»
The fyrst daye of swete breed ye disciples cam to Iesus sayinge vnto him: where wylt thou that we prepare for ye to eate ye paschall lambe?
18 Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»»
And he sayd: Go into the cite vnto soche a man and saye to him: the master sayeth my tyme is at hande I will kepe myne ester at thy housse with my disciples.
19 Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet.
And the disciples did as Iesus had apoynted them and made redy the esterlambe.
20 Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv.
When the even was come he sate doune wt the. xii.
21 Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.»
And as they dyd eate he sayde: Verely I saye vnto you that one of you shall betraye me.
22 Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?»
And they were excedinge sorowfull and beganne every one of the to saye vnto him: is it I master?
23 «Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg, » svara Jesus.
He answered and sayde: he yt deppeth his honde wt me in ye disshe the same shall betraye me.
24 «Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.»
The sonne of ma goeth as it is written of him: but wo be to yt ma by whom ye sonne of man shalbe betrayed. It had bene good for that man yf he had never bene borne.
25 Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv, » svara han.
Then Iudas wich betrayed him answered and sayde: is it I master? He sayde vnto him: thou hast sayde.
26 Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.»
As they dyd eate Iesus toke breed and gave thankes brake it and gave it to the disciples and sayde: Take eate this is my body.
27 Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle!
And he toke the cup and thanked and gave it them sayinge: drinke of it every one.
28 Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne.
For this is my bloude of the new testament that shalbe shedde for many for the remission of synnes.
29 Eg segjer dykk, at heretter skal eg’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.»
I saye vnto you: I will not drinke hence forth of this frute of the vyne tree vntyll that daye when I shall drinke it new with you in my fathers kyngdome.
30 Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And when they had sayde grace they went out into mounte olyvete.
31 Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.»
Then sayd Iesus vnto them: all ye shall be offended by me this night. For it is wrytten. I will smyte ye shepe herde and the shepe of ye flocke shalbe scattered abroode.
32 Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.»
But after I am rysen ageyne I will goo before you into Galile.
33 Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.»
Peter answered and sayde vnto him: though all men shulde be offended by ye yet wolde I never be offended.
34 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.»
Iesus sayde vnto him. Verely I saye vnto ye that this same night before the cocke crowe thou shalt denye me thryse.
35 Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne.
Peter sayde vnto him: Yf I shulde dye with ye yet wolde I not denye ye Lyke wyse also sayde all ye disciples.
36 So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!»
Then went Iesus with them into a place which is called Gethsemane and sayde vnto the disciples syt ye here whyll I go and praye yonder.
37 Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast.
And he toke with him Peter and the two sonnes of zebede and began to wexe sorowfull and to be in an agonye.
38 So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!»
Then sayd Iesus vnto them: my soule is hevy even vnto the deeth. Tary ye here and watche wt me.
39 Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And he went a lytell aparte and fell flat on his face and prayed sayinge: O my father yf it be possible let this cuppe passe from me: neverthelesse not as I wyll but as thou wylt.
40 Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de’kje god til å vaka ein time med meg!
And he came vnto the disciples and founde them a slepe and sayde to Peter: what coulde ye not watche with me one houre:
41 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
watche and praye that ye fall not into temptacion. The spirite is willynge but the flesshe is weake.
42 So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!»
He went awaye once moare and prayed sayinge: O my father yf this cuppe can not passe away from me but yt I drinke of it thy wyll be fulfylled.
43 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn.
And he came and founde the a slepe agayne. For their eyes were hevy.
44 Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni.
And he lefte them and went agayne and prayed ye thrid tyme sayinge ye same wordes.
45 So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender.
Then came he to his disciples and sayd vnto them: Slepe hence forth and take youre reest. Take hede the houre is at honde and ye sonne of man shalbe betrayed into ye hondes of synners.
46 Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.»
Ryse let vs be goinge: beholde he is at honde yt shall betraye me.
47 Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne.
Whyll he yet spake: lo Iudas one of ye xii. came and wt him a greate multitude wt sweardes and staves sent from the chefe prestes and elders of the people.
48 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!»
And he that betrayed him had geven the a token sayinge: whosoever I kysse yt same is he ley hondes on him.
49 Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom.
And forth wt all he came to Iesus and sayde: hayle master and kyssed him.
50 Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom.
And Iesus sayde vnto him: frende wherfore arte thou come? Then came they and layed hondes on Iesus and toke him.
51 Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten.
And beholde one of them which were with Iesus stretched oute his honde and drue his swearde and stroke a servaunt of the hye preste and smote of his eare.
52 Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet.
Then sayde Iesus vnto him: put vp thy swearde into his sheathe. For all that ley hond on ye swearde shall perisshe with ye swearde.
53 Eller trur du’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar?
Ether thinkest thou that I cannot now praye to my father and he shall geve me moo then. xii. legions of angelles?
54 Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?»
But how then shuld the scriptures be fulfylled: for so must it be.
55 I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje.
The same tyme sayd Iesus to the multitude: ye be come out as it were vnto a thefe with sweardes and staves for to take me. I sate daylie teachinge in the temple amoge you and ye toke me not.
56 Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom.
All this was done that the scriptures of the Prophetes myght be fulfilled.
57 Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla.
Then all the disciples forsoke him and fleed. And they toke Iesus and leed him to Cayphas the hye preeste where the Scribes and the Elders where assembled.
58 Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk.
And Peter folowed him a farre of vnto the hye prestes place: and went in and sate with the servauntes to se the ende.
59 Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet;
The chefe prestes and the elders and all the counsell sought false witnes agenste Iesus for to put him to deeth
60 men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde:
but founde none: in somoche that when many false witnesses cam yet founde they none. At the last came two false witnesses
61 «Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»»
and sayd: This felowe sayde: I can distroye the temple of God and bylde it agayne in. iii. dayes.
62 Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?»
And the chefe preste arose and sayde to him: answerest thou nothinge? How is it yt these beare witnes ageynst the?
63 Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?»
But Iesus helde his peace: And the chefe Preeste answered and sayd to him: I charge the in the name of the lyvinge God that thou tell vs whether thou be Christ the sonne of God.
64 Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.»
Iesus sayd to him: thou haste sayd. Neverthelesse I saye vnto you hereafter shall ye se the sonne of ma syttinge on the right honde of power and come in the clowddes of the skye.
65 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi.
Then the hye preste rent his clothes sayinge: He hath blasphemed: what nede we of eny moo witnesses? Behold now ye have hearde his blasphemy:
66 Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy, » svara dei.
what thinke ye? They answered and sayd: he his worthy to dye.
67 So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar,
Then spat they in his face and boffeted him with fistes. And other smote him with the palme af their hondes
68 og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?»
on ye face sayinge: tell vs thou Christ who is he that smote the?
69 Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.»
Peter sate with out in the palice. And a damsell came to him sayinge: Thou also waste wt Iesus of Galilee:
70 Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.»
but he denyed before the all sayinge: I woot not what thou sayst.
71 So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.»
When he was goone out into the poorche another wenche sawe him and sayde vnto them that were there: This felowe was also with Iesus of Nazareth.
72 Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
And agayne he denyed with an oothe that he knew the man.
73 Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.»
And after a whyle came vnto him they yt stode bye and sayde vnto Peter: suerly thou arte even one of the for thy speache bewreyeth ye.
74 Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen.
Then beganne he to course and to sweare that he knewe not the man. And immedyatly the cocke krewe.
75 Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
And Peter remembred the wordes of Iesu which sayde vnto him: before the cocke crowe thou shalt deny me thryse: and went out at the dores and wepte bitterly.
