Matteus 8
1 Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
Large crowds followed Jesus once he'd come down from the mountain.
2 Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
A leper approached him and bowed down, worshiping him, and said, “Lord, if you're willing, please heal me.”
3 Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
Jesus reached out and touched him with his hand. “I am willing,” he said. “Be healed!” Immediately he was healed from his leprosy.
4 Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
“Make sure you don't tell anyone,” Jesus told him. “Go and show yourself to the priest and give the offering which Moses required as public proof.”
5 Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
When Jesus entered Capernaum, a centurion came up to him, begging for help,
6 «Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
“Lord, my servant is at home, lying down, unable to move. He's in terrible agony.”
7 «Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
“I will come and heal him,” Jesus replied.
8 «Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
The centurion answered, “Lord, I don't merit a visit to my home. Just say the word, and my servant will be healed.
9 For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
For I am myself under the authority of superiors, while I also have soldiers under my command. I command one, ‘Go!’ and he goes. I command another, ‘Come!’ and he comes. I tell my servant, ‘Do this!’ and he does it.”
10 Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
When Jesus heard what he said, he was astonished. He told those who were following him, “I tell you the truth, I haven't found this kind of trust anywhere in Israel.
11 Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
I tell you that many will come from the east and the west, and sit down with Abraham and Isaac and Jacob in the kingdom of heaven.
12 men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
But the heirs of the kingdom will be thrown out into utter darkness where there will be weeping and grinding of teeth.”
13 So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
Then Jesus told the centurion, “Go home. Because you trusted that it would happen, what you asked for has been done.” The servant was healed right away.
14 Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
When Jesus arrived at Peter's house, he saw that Peter's mother-in-law was sick in bed with a high fever.
15 So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
He touched her hand and the fever left her. She got up and began making him a meal.
16 Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
When evening came they brought many who were demon-possessed to Jesus. He made the spirits leave at his command, and he healed all those who were sick.
17 Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
This fulfilled what the prophet Isaiah said: “He healed our diseases, and freed us from our illnesses.”
18 Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
When Jesus saw the crowds around him, he gave instructions that they should go to the other side of the lake.
19 I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
One of the religious teachers approached him and said, “Teacher, I will follow you wherever you go!”
20 Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
“Foxes have their dens, and wild birds have their nests, but the Son of man has nowhere he can lie down and rest,” Jesus told him.
21 Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
Another disciple said to Jesus, “Lord, first let me go and bury my father.”
22 Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
“Follow me. Leave the dead to bury their own dead,” Jesus replied.
23 So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
Then Jesus got into a boat and his disciples went with him.
24 Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
A violent storm suddenly blew up, and waves crashed over the boat, but Jesus went on sleeping.
25 Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
The disciples went over to him and woke him up. “Save us, Lord! We're going to drown!” they shouted.
26 «Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
“Why are you so afraid? Why do you trust so little?” he asked them. Then he got up, and commanded the winds and the waves to stop. Everything was absolutely calm.
27 Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
The disciples were astonished, and said, “Who is this? Even the winds and the waves obey him!”
28 Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
When he arrived on the other side, in the region of the Gadarenes, two demon-possessed men came out of the graveyard to meet him. They were so dangerous that nobody dared to travel that way.
29 Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
They shouted out, “What have you got to do with us, you Son of God? Have you come to torture us before our time?”
30 Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
In the distance a large herd of pigs was feeding.
31 So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
The demons pleaded with him, “If you're going to drive us out, send us into the herd of pigs.”
32 «Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
“Go!” said Jesus. The demons left the men and went into the pigs. The whole herd ran down the steep hillside into the sea and drowned.
33 Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
The pig herders ran away. They went to the town and told the people there everything that had taken place, and what had happened to the demon-possessed men.
34 Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
The whole town came out to meet Jesus. When they found him, they begged him to leave their district.
