Salomos Ordsprog 16
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
THE preparations of the heart in man, and the answer of the tongue, is from the Lord.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
All the ways of a man are clean in his own eyes; but the Lord weigheth the spirits.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Commit thy works unto the Lord, and thy thoughts shall be established.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
The Lord hath made all things for himself: yea, even the wicked for the day of evil.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Every one that is proud in heart is an abomination to the Lord: though hand join in hand, he shall not be unpunished.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
By mercy and truth iniquity is purged: and by the fear of the Lord men depart from evil.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
When a man’s ways please the Lord, he maketh even his enemies to be at peace with him.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Better is a little with righteousness than great revenues without right.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
A man’s heart deviseth his way: but the Lord directeth his steps.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
A divine sentence is in the lips of the king: his mouth transgresseth not in judgment.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
A just weight and balance are the Lord’s: all the weights of the bag are his work.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
It is an abomination to kings to commit wickedness: for the throne is established by righteousness.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Righteous lips are the delight of kings; and they love him that speaketh right.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
The wrath of a king is as messengers of death: but a wise man will pacify it.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
In the light of the king’s countenance is life; and his favour is as a cloud of the latter rain.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
How much better is it to get wisdom than gold! and to get understanding rather to be chosen than silver!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
The highway of the upright is to depart from evil: he that keepeth his way preserveth his soul.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Pride goeth before destruction, and an haughty spirit before a fall.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Better it is to be of an humble spirit with the lowly, than to divide the spoil with the proud.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
He that handleth a matter wisely shall find good: and whoso trusteth in the Lord, happy is he.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
The wise in heart shall be called prudent: and the sweetness of the lips increaseth learning.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
Understanding is a wellspring of life unto him that hath it: but the instruction of fools is folly.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
The heart of the wise teacheth his mouth, and addeth learning to his lips.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Pleasant words are as an honeycomb, sweet to the soul, and health to the bones.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There is a way that seemeth right unto a man, but the end thereof are the ways of death.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
He that laboureth laboureth for himself; for his mouth craveth it of him.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
An ungodly man diggeth up evil: and in his lips there is as a burning fire.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
A froward man soweth strife: and a whisperer separateth chief friends.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
A violent man enticeth his neighbour, and leadeth him into the way that is not good.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
He shutteth his eyes to devise froward things: moving his lips he bringeth evil to pass.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
The hoary head is a crown of glory, if it be found in the way of righteousness.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
He that is slow to anger is better than the mighty; and he that ruleth his spirit than he that taketh a city.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
The lot is cast into the lap; but the whole disposing thereof is of the Lord.
