Salomos Ordsprog 22
1 Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
A [good] name is rather to be chosen than great riches, [and] loving favour rather than silver and gold.
2 Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
The rich and the poor meet together: the LORD is the maker of them all.
3 Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A prudent man seeth the evil, and hideth himself: but the simple pass on, and suffer for it.
4 Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
The reward of humility [and] the fear of the LORD [is] riches, and honour, and life.
5 Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
Thorns [and] snares are in the way of the froward: he that keepeth his soul shall be far from them.
6 Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
Train up a child in the way he should go, and even when he is old he will not depart from it.
7 Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
The rich ruleth over the poor, and the borrower is servant to the lender.
8 Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
He that soweth iniquity shall reap calamity: and the rod of his wrath shall fail.
9 Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
He that hath a bountiful eye shall be blessed; for he giveth of his bread to the poor.
10 Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
Cast out the scorner, and contention shall go out; yea, strife and ignominy shall cease.
11 Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
He that loveth pureness of heart, [for] the grace of his lips the king shall be his friend.
12 Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
The eyes of the LORD preserve [him that hath] knowledge, but he overthroweth the words of the treacherous man.
13 Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
The sluggard saith, There is a lion without: I shall be murdered in the streets.
14 Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
The mouth of strange women is a deep pit: he that is abhorred of the LORD shall fall therein.
15 Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
Foolishness is bound up in the heart of a child; [but] the rod of correction shall drive it far from him.
16 Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
He that oppresseth the poor to increase his [gain, and] he that giveth to the rich, [cometh] only to want.
17 Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
Incline thine ear, and hear the words of the wise, and apply thine heart unto my knowledge.
18 For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
For it is a pleasant thing if thou keep them within thee, if they be established together upon thy lips.
19 Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
That thy trust may be in the LORD, I have made [them] known to thee this day, even to thee.
20 Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
Have not I written unto thee excellent things of counsels and knowledge;
21 til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
To make thee know the certainty of the words of truth, that thou mayest carry back words of truth to them that send thee?
22 Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
Rob not the poor, because he is poor, neither oppress the afflicted in the gate:
23 For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
For the LORD will plead their cause, and despoil of life those that despoil them.
24 Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
Make no friendship with a man that is given to anger; and with a wrathful man thou shalt not go:
25 at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
Lest thou learn his ways, and get a snare to thy soul.
26 Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
Be thou not one of them that strike hands, [or] of them that are sureties for debts:
27 Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
If thou hast not wherewith to pay, why should he take away thy bed from under thee?
28 Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
Remove not the ancient landmark, which thy fathers have set.
29 Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
Seest thou a man diligent in his business? he shall stand before kings; he shall not stand before mean men.
