< Salomos Ordsprog 29 >

1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
He, that being often reproved hardens his neck, shall suddenly be destroyed, and that without remedy.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
When the righteous are in authority, the people rejoice: but when the wicked bears rule, the people mourn.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
Whoso loves wisdom rejoices his father: but he that keeps company with harlots spends his substance.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
The king by judgment establishes the land: but he that receives gifts overthrows it.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
A man that flatters his neighbour spreads a net for his feet.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
In the transgression of an evil man there is a snare: but the righteous does sing and rejoice.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
The righteous considers the cause of the poor: but the wicked regards not to know it.
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Scornful men bring a city into a snare: but wise men turn away wrath.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
If a wise man contends with a foolish man, whether he rage or laugh, there is no rest.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
The bloodthirsty hate the upright: but the just seek his soul.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
A fool utters all his mind: but a wise man keeps it in till afterwards.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
If a ruler hearken to lies, all his servants are wicked.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
The poor and the deceitful man meet together: the LORD lightens both their eyes.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
The king that faithfully judges the poor, his throne shall be established for ever.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
The rod and reproof give wisdom: but a child left to himself brings his mother to shame.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
When the wicked are multiplied, transgression increases: but the righteous shall see their fall.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Correct your son, and he shall give you rest; yea, he shall give delight unto your soul.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Where there is no vision, the people perish: but he that keeps the law, happy is he.
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
A servant will not be corrected by words: for though he understand he will not answer.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
See you a man that is hasty in his words? there is more hope of a fool than of him.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
He that delicately brings up his servant from a child shall have him become his son at the length.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
An angry man stirs up strife, and a furious man abounds in transgression.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
A man's pride shall bring him low: but honour shall uphold the humble in spirit.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
Whoso is partner with a thief hates his own soul: he hears cursing, and betrayed it not.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
The fear of man brings a snare: but whoso puts his trust in the LORD shall be safe.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Many seek the ruler's favour; but every man's judgment comes from the LORD.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
An unjust man is an abomination to the just: and he that is upright in the way is abomination to the wicked.

< Salomos Ordsprog 29 >