Salmenes 109
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
For the chief musician. A psalm of David. God whom I praise, do not be silent,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
For the wicked and deceitful attack me; they speak lies against me.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
They surround me and say hateful things, and they attack me without cause.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
In return for my love they accuse me, but I pray for them.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
They repay me evil for good, and they hate my love.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
Appoint a wicked man over such an enemy as these people; appoint an accuser to stand at his right hand.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
When he is judged, may he be found guilty; may his prayer be considered sinful.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
May his days be few; may another take his office.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
May his children be fatherless, and may his wife be a widow.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
May his children wander about and beg, asking for handouts as they leave their ruined home.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
May the creditor take all he owns; may strangers plunder what he earns.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
May no one extend any kindness to him; may no one have pity on his fatherless children.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
May his children be cut off; may their name be blotted out in the next generation.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
May his ancestors' sins be mentioned to Yahweh; and may the sin of his mother not be forgotten.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
May their guilt always be before Yahweh; may Yahweh cut off their memory from the earth.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
May Yahweh do this because this man never bothered to show any covenant faithfulness, but instead harassed the oppressed, the needy, and the disheartened to death.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
He loved cursing; may it come back upon him. He hated blessing; may no blessing come to him.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
He clothed himself with cursing as his garment, and his curse came into his inner being like water, like oil into his bones.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
May his curses be to him like the clothes he wears to cover himself, like the belt he always wears.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
May this be the reward of my accusers from Yahweh, of those who say evil things about me.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
Yahweh my Lord, deal kindly with me for your name's sake. Because your covenant faithfulness is good, save me.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
For I am oppressed and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
I am fading away like the shadow of the evening; I am shaken off like a locust.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
My knees are weak from fasting; I am turning to skin and bones.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
I am disdained by my accusers; when they see me, they shake their heads.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
Help me, Yahweh my God; save me by your covenant faithfulness.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
May they know that this is your doing, that you, Yahweh, have done this.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
Though they curse me, please bless me; when they attack, may they be put to shame, but may your servant rejoice.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
May my adversaries be clothed with shame; may they wear their shame like a robe.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
With my mouth I give great thanks to Yahweh; I will praise him in the midst of a crowd.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
For he will stand at the right hand of the one who is needy, to save him from those who judge him.
