Salmenes 74

1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?

Intellectus Asaph. Ut quid Deus repulisti in finem: iratus est furor tuus super oves pascuæ tuæ?

2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.

Memor esto congregationis tuæ, quam possedisti ab initio. Redemisti virgam hereditatis tuæ: mons Sion, in quo habitasti in eo.

3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.

Leva manus tuas in superbias eorum in finem: quanta malignatus est inimicus in sancto!

4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.

Et gloriati sunt qui oderunt te: in medio solemnitatis tuæ. Posuerunt signa sua, signa:

5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.

et non cognoverunt sicut in exitu super summum. Quasi in silva lignorum securibus

6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.

exciderunt ianuas eius in idipsum: in securi, et ascia deiecerunt eam.

7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.

Incenderunt igni Sanctuarium tuum: in terra polluerunt tabernaculum nominis tui.

8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.

Dixerunt in corde suo cognatio eorum simul: quiescere faciamus omnes dies festos Dei a terra.

9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.

Signa nostra non vidimus, iam non est propheta: et nos non cognoscet amplius.

10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?

Usquequo Deus improperabit inimicus: irritat adversarius nomen tuum in finem?

11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!

Ut quid avertis manum tuam, et dexteram tuam, de medio sinu tuo in finem?

12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.

Deus autem rex noster ante sæcula: operatus est salutem in medio terræ.

13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.

Tu confirmasti in virtute tua mare: contribulasti capita draconum in aquis.

14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.

Tu confregisti capita draconis: dedisti eum escam populis Æthiopum.

15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.

Tu dirupisti fontes, et torrentes: tu siccasti fluvios Ethan.

16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.

Tuus est dies, et tua est nox: tu fabricatus es auroram et solem.

17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.

Tu fecisti omnes terminos terræ: æstatem et ver tu plasmasti ea.

18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.

Memor esto huius, inimicus improperavit Domino: et populus insipiens incitavit nomen tuum.

19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!

Ne tradas bestiis animas confitentes tibi, et animas pauperum tuorum ne obliviscaris in finem.

20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.

Respice in testamentum tuum: quia repleti sunt, qui obscurati sunt terræ domibus iniquitatum.

21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!

Ne avertatur humilis factus confusus: pauper et inops laudabunt nomen tuum.

22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!

Exurge Deus, iudica causam tuam: memor esto improperiorum tuorum, eorum quæ ab insipiente sunt tota die.

23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!

Ne obliviscaris voces inimicorum tuorum: superbia eorum, qui te oderunt, ascendit semper.