Romerne 15

1 Me som er sterke, me er skuldige til å bera vanstyrken hjå dei veike og ikkje vera oss sjølve til hugnad.

We then who are strong ought to hear the infirmities of the weak, and not to please ourselves.

2 Kvar av oss vere næsten sin til hugnad, til hans gagn, til uppbyggjing!

Let each one of us please his neighbor, to promote what is good, for edification.

3 For Kristus levde ikkje heller seg sjølv til hugnad, men som skrive stend: «Deira hædingar som hædde deg, dei fall på meg.»

For Christ did not seek his own pleasure, but, as it is written, “The reproaches of those who reproached thee fell on me.”

4 For alt det som fyrr er skrive, det er skrive oss til lærdom, so me skal hava von ved det tolmodet og den trøysti som skrifterne gjev.

For whatever things were written aforetime, were written for our instruction; that we through the patience and the consolation of the Scriptures might have hope.

5 Men Gud som gjev tolmod og trøyst, han gjeve at de må vera samlyndte med kvarandre etter Kristi Jesu fyredøme,

And may the God of patience and consolation grant that ye may be of the same mind one with another, according to Christ Jesus;

6 so de samheldige, med ein munn, kann prisa Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

that with one accord ye may with one mouth glorify God, the Father of our Lord Jesus Christ.

7 Difor, tak dykk av kvarandre, liksom Kristus og tok seg av dykk til Guds æra!

Wherefore receive ye one another, as Christ received you to the glory of God.

8 Eg meiner: Kristus hev vorte tenar for dei umskorne for Guds sannleik skuld, for å stadfesta lovnaderne til federne;

For I say that Christ became a minister to the circumcised for the sake of God's truth, in order to make sure the promises given to the fathers;

9 men heidningarne skal prisa Gud for miskunn, som skrive stend: «Difor vil eg prisa deg millom heidningar og lovsyngja ditt namn.»

and that the gentiles glorified God for his mercy, as it is written, “For this cause I will give praise to thee among the gentiles, and sing to thy name.”

10 Og atter segjer Skrifti: «Fagna dykk, heidningar, saman med hans folk!»

And again he saith: “Rejoice, ye gentiles, with his people.”

11 Og atter: «Lova Herren, alle heidningar, og prisa honom, alle folk!»

And again: “Praise the Lord, all ye gentiles, and let every people praise him.”

12 Og atter segjer Jesaja: «Koma skal Isais rotrenning, han som reiser seg til herre yver heidningar, på honom skal heidningarne vona.»

And again Isaiah saith: “There shall be the shoot from Jesse, and he that riseth up to rule the gentiles; in him shall the gentiles hope.”

13 Men den Gud som gjev voni, fylle dykk med all gleda og fred i trui, so de kann vera rike på von ved krafti frå den Heilage Ande!

And may the God of hope fill you with all joy and peace in believing, that ye may abound in hope, through the power of the Holy Spirit.

14 Men eg og, mine brør, hev den visse trui um dykk, at de av dykk sjølve er fulle av godleik, fyllte med all kunnskap, duglege ogso til å påminna kvarandre.

But I myself am persuaded of you, my brethren, that ye are even of yourselves full of goodness, filled with all knowledge, able also to admonish one another.

15 Men endå hev eg sume stader skrive heller djervt til dykk, med di eg atter vilde gjeva dykk påminning etter den nåde som Gud hev gjeve meg,

But I have written to you, brethren, in a manner somewhat bold on some subjects, as putting you in mind, on account of the grace given me by God

16 at eg skal vera Jesu Kristi offerprest for heidningarne og gjera prestetenesta med evangeliet, so heidningarne kann verta eit huglegt offer, helga ved den Heilage Ande.

that I should be a minister of Christ Jesus to the gentiles, performing the office of a priest in respect to the gospel of God, that the oblation of the gentiles may be acceptable, being sanctified by the Holy Spirit.

17 Difor hev eg mi ros i Kristus Jesus, i mi tenesta for Gud.

I have then ground for glorying in Christ Jesus in regard to the things pertaining m God.

18 For eg vil ikkje våga meg til å tala um anna enn det som Kristus hev verka ved meg til å føra heidningar til lydnad, med ord og gjerning,

For I will not be bold to say anything hut of what Christ hath actually wrought by me to bring the gentiles to obedience by word and deed,

19 med kraft av teikn og under, med kraft av Guds Ande, so eg fullt hev kunngjort Kristi evangelium frå Jerusalem og rundt ikring alt til Illyria,

by the power of signs and wonders, by the power of the Spirit; so that from Jerusalem, and in the country around even to Illyricum, I have fully made known the gospel of Christ;

20 men då so, at eg sette mi æra i å forkynna evangeliet, ikkje der som Kristus alt var nemnd, at eg ikkje skulde byggja på framand grunnvoll,

but always earnestly desirous to preach it in this manner, —not where Christ had been named, that I might not build on another's foundation,

21 men, som skrive stend: «Dei som ingi kunngjering hev fenge um honom, skal sjå, og dei som ikkje hev høyrt, skal skyna.»

but, as it is written: “They, to whom no tidings concerning him came, shall see; and they that have not heard shall understand.”

22 Det er mest dette som hev hindra meg frå å koma til dykk.

For which cause also, for the most part, I have been hindered from coming to you.

23 Men no, då eg ikkje lenger hev rom i desse landi, og i mange år hev lengta etter å koma til dykk,

But now having no more opportunity in these regions, and having had for many years a great desire to come to you,

24 no vonar eg å få sjå dykk på gjenomferdi, når eg fer til Spania, og få fylgjeskap av dykk dit, når eg fyrst i nokon mun hev fenge hugnad hjå dykk.

when I go to Spain, I will come to you; for I hope to see you on my way, and to be helped forward thither by you, after I have in some degree satisfied myself with your company.

25 Men no fer eg til Jerusalem i tenesta for dei heilage.

But now I am going to Jerusalem on a service of relief to the saints.

26 For Makedonia og Akaia hev av si godvild gjort eit samanskot til dei fatige millom dei heilage i Jerusalem.

For Macedonia and Achaia have thought it good to make a contribution for the poor among the saints in Jerusalem.

27 Dei hev gjort det av si godvild, dei stend og i skuld til deim; for hev heidningarne fenge av deira åndelege gode ting, so er dei og skuldige til å tena deim med dei timelege.

They have thought it good, and they owed it to them. For if the gentiles have shared in their spiritual things, they ought in return to minister to them in temporal things.

28 Når eg då hev fullført dette og lagt denne frukt i deira hender, so vil eg fara derifrå gjenom dykkar by til Spania,

When therefore I have completed this business, and secured to them this fruit, I shall set out to pass through you to Spain.

29 og eg veit at når eg kjem til dykk, so skal eg koma med ei fylla av Kristi velsigning.

And I know that when I come to you, I shall come in the fullness of the blessing of Christ.

30 Men eg legg dykk på hjarta, brør, for vår Herre Jesu Kristi og Andens kjærleik, at de må strida med meg i dykkar bøner for meg til Gud,

But I beseech you, by our Lord Jesus Christ, and by the love produced by the Spirit, that ye strive together with me in prayers to God for me;

31 at eg må ganga fri for dei vantruande i Judæa, og mi ærend til Jerusalem må tekkjast dei heilage,

that I may be delivered from the unbelievers in Judaea, and that my service for Jerusalem may prove acceptable to the saints;

32 so eg kann koma til dykk med gleda, um Gud so vil, og kveikjast upp i samvære med dykk.

so that, through the will of God, I may come to you in joy, and may with you be refreshed.

33 Fredsens Gud vere med dykk alle! Amen.

And may the God of peace be with you all. Amen.