< Romerne 4 >

1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
Que dirons-nous donc que, selon la chair, Abraham notre père a trouvé?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
Car si Abraham a été justifié sur le principe des œuvres, il a de quoi se glorifier, mais non pas relativement à Dieu;
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
car que dit l’écriture? « Et Abraham crut Dieu, et cela lui fut compté à justice ».
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Or à celui qui fait des œuvres, le salaire n’est pas compté à titre de grâce, mais à titre de chose due;
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
mais à celui qui ne fait pas des œuvres, mais qui croit en celui qui justifie l’impie, sa foi [lui] est comptée à justice;
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
ainsi que David aussi exprime la béatitude de l’homme à qui Dieu compte la justice sans œuvres:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
« Bienheureux ceux dont les iniquités ont été pardonnées et dont les péchés ont été couverts;
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
bienheureux l’homme à qui le Seigneur ne compte point le péché ».
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Cette béatitude donc [vient-elle] sur la circoncision ou aussi sur l’incirconcision? Car nous disons que la foi fut comptée à Abraham à justice.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
Comment donc lui fut-elle comptée? quand il était dans la circoncision, ou dans l’incirconcision? – Non pas dans la circoncision, mais dans l’incirconcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
Et il reçut le signe de la circoncision, comme sceau de la justice de la foi qu’[il avait] dans l’incirconcision, pour qu’il soit le père de tous ceux qui croient étant dans l’incirconcision, pour que la justice leur soit aussi comptée,
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
et qu’il soit père de circoncision, non seulement pour ceux qui sont de la circoncision, mais aussi pour ceux qui marchent sur les traces de la foi qu’a eue notre père Abraham, dans l’incirconcision.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
Car ce n’est pas par [la] loi que la promesse d’être héritier du monde [a été faite] à Abraham ou à sa semence, mais par [la] justice de [la] foi.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
Car si ceux qui sont du principe de [la] loi sont héritiers, la foi est rendue vaine et la promesse annulée;
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
car [la] loi produit la colère, mais là où il n’y a pas de loi, il n’y a pas non plus de transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Pour cette raison, [c’est] sur le principe de [la] foi, afin que [ce soit] selon [la] grâce, pour que la promesse soit assurée à toute la semence, non seulement à celle qui est de la loi, mais aussi à celle qui est de la foi d’Abraham, lequel est père de nous tous
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
(selon qu’il est écrit: « Je t’ai établi père de plusieurs nations »), devant Dieu qu’il a cru, – qui fait vivre les morts et appelle les choses qui ne sont point comme si elles étaient,
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
– qui, contre espérance, crut avec espérance, pour devenir père de plusieurs nations, selon ce qui a été dit: « Ainsi sera ta semence ».
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
Et n’étant pas faible dans la foi, il n’eut pas égard à son propre corps déjà amorti, âgé qu’il était d’environ 100 ans, ni à l’état de mort du sein de Sara;
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
et il ne forma point de doute sur la promesse de Dieu par incrédulité, mais il fut fortifié dans la foi, donnant gloire à Dieu,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
et étant pleinement persuadé que ce qu’il a promis, il est puissant aussi pour l’accomplir.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
C’est pourquoi aussi cela lui a été compté à justice.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Or ce n’est pas pour lui seul qu’il a été écrit que cela lui a été compté,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
mais aussi pour nous, à qui il sera compté, à nous qui croyons en celui qui a ressuscité d’entre les morts Jésus notre Seigneur,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
lequel a été livré pour nos fautes et a été ressuscité pour notre justification.

< Romerne 4 >