Lukaj 1
1 MURIN me toto ar intiniedier kajoi pan meakan, me kitail kin kamelele,
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 Duen ir, me kajokajoi on kit, me jaunkakede o papa pan majan jan ni tapi o,
3 I ap pil lamedar, me mau, i en intin won komui, Main Tiopiluj, pwe i lelepokki karoj jan in tapi o kokodo.
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 Pwe komui en aja duen meakan me komui aleer, me pun melel.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 Ni muein Erodej nanmarki en ludiia, jamoro amen mia, kijan pwin on Apia, me mar a Jakariaj, o a paud amen jan nain Aron jeripein oko, me mar a Elijapet.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 Ira karoj me pun mon Kot, o ira ineneweita ni en Kaun a kujoned o tiak kan karoj.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 A jota naira jeri, pwe Elijapet li dapwan amen, o ira karoj likailapalar.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 A kadekadeo ni a kapwaiada a dodok en jamero mon Kot ni anjau o, me a pwin pwaijaneki,
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 Duen a kin wiaui ren jamero kan, o anjau en ijik mairon lao leler, a kotilon on nan im en kaudok en Kaun o.
10 A pokon kalaimun mi liki, wiawia kapakap ni klok en ijij.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 A tounlan en Kaun amen pwara don i, kotikot ni pali maun en pei jaraui en potik.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 Jakariaj lao majani, ap lujikida o majapwekada.
13 A tounlan o majani on i: Jakariaj, der majak, pwe om kapakap pwaidar, om paud Elijapet pan naitikeda jeri ol amen, a koe pan ki on mar a Ioanej.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 O a pan kare on uk peren o popol, o me toto pan perenki a ipwidi.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 Pwe a pan lapalap ren Kaun o, a jota pan nim wain, pil jo eu jon en joko; a pan dir en Nen jaraui nan kupur en in a.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 A me toto ren nain Ijrael akan, me a pan kawuki on Kaun ar Kot.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 A pan tion mo a ni nen o rojon en Eliaj, pwen kawuki on jeri kan monion en jam arail akan o me jopeik kan on lamalam en me pun kan, pwen kaonopadan Kaun o pwin aramaj lelapok eu.
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 A Jakariaj majani on tounlan o: Da me i en ajaki me wet? Pwe I ol laudalar amen, o ai paud pil likailapalar.
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 A tounlan japen majani on i: Nai Kapriel, me kin ariri Kot, o me pakadarado, en lokaia on uk, o wa don uk ronamau pukat.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 Kilan, koe pan loton la, o jaja lokaia lao lel ran o, me mepukat pan pwaida, pweki om jota kamelele ai kajoi, me pan pwaida ni a anjau.
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 A pokon o auiaui Jakariaj, puriamuiki a pwapwand nan im ni kaudok.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 A lao pedoi jan, a jolar kak majan on irail. Irail ap dedeki, me e udial manaman eu nan im en kaudok o. A olol on irail o lotonlar.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 Kadekadeo ran akan en a dodok lao nikier, a kotin purelan japwe koieilan im a.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 Murin ran pukat a paud Elijapet lijeanda o mimieta nan deu a jaunipon limau indada:
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 Iduen Kaun o kotin wiai on ia ni ran oko, ni a kotin majan don ia, pwen kotiki jan ia kanamenok pai ren aramaj.
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 Ni kawonu en jaunipon tounlan Kapriel pakadarala jan ren Kot on nan kanim en Kalilaa eu, me ad a Najaret,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 Ren jeripein makelekel amen, me kijin nin on ol amen, me mar a Iojep, kijan kadaudok en Dawid; jeripein makelekel o adaneki Maria.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 Tounlan o kotilon on nan deu a majani on i: Kajelelia Main, kom meid pai, Kaun o kotikot re omui! Kom meid pai nan pun en li akan!
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 A lao kilaner i, o ronadar a majan, ap majapwekadar madamadaua: Duen jon en ranamau o.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 A tounlan majani on i: Maria, ender majak, pwe komui me konekonelar ren Kot.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 A kilan, komui pan lijeanda o naitikeda jeri ol amen, a komui pan ki on mar a Iejuj.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Nan i me pan lapalap, o a pan maraneki Japwilim en Kaun lapalap, o Kaun Kot pan kotiki on i mol en jam a Dawid.
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Maria ap majani on tounlan o: Daduen mepukat pan kak wiaui, aki i jaja ol amen?
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 Tounlan o kotin japen majani on i: Nen jaraui pan kotin ti po omui o rojon en Kaun lapalap pan kipa komui di, i me jaraui o, me pan ipwi jan komui, pan marenki: Japwilim en Kot.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 O majani, ri om Elijapet pil lijeandar ni a likailapala, a pan neitikeda jeri ol amen, a kawonu en jaunipon anjau wet; iei i me dapwan,
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 Pwe jota meakot, me Kot jota kak on.
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 A Maria potoan on: Majani, nai lidu en Kaun o; en wiaui on ia duen omui majan. Tounlan o ap kotila jan re a.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 I ran oko Maria madan kotila pon nana o nan kanim en luda eu,
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 Ap pedelon on nan im en Jakariaj o ranamau on Elijapet.
41 Kadekadeo Elijapet lao roner en Maria a ranamau on i, jeri o ap mokideda nan kaped a; a Elijapet ap direkila Nen jaraui,
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 O nil laudeda majani: Komui meid pai ren li akan, o meid iajanai ipwin kupur omui!
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 A iaduen pai wet a ko jan ia, pwe in en ai Kaun koti don ia?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 Majani, ni ai roner omui ranamau, jeri o ap mokideda nan kaped i aki a peren.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 O komui meid pai, pweki komui pojon! Pwe a pan pwaida, me Kaun o kotin majani on komui.
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 Maria ap majani: Lol ai kapina Kaun o,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 O nen i perenki Kot ai Jaunkamaur.
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 Pwe a kotin kupurala japwilim a lidu tikitik o. Kilan, jan met o kokolata di karoj pan kapai kin ia,
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 Pwe a kotin wiaer jon en manaman on ia, me lapalap o mar a me jaraui.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 A kotin kalanan on di karoj kokolata, on irail me kin lan i.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 O a kotin wia kida lim a manaman akan. O a kotin kara wan pajan, me kin lemai nan monion arail.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 A kotin jikin wei jaupeidi kan jan mol ar, ap id kajapwilada me tikitik kan.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 A kotin kamede kida kapwa me men manadar akan, ap kotin kadarala kaip me kapwapwa kan.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 A kotin upor kin japwilim a ladu Ijrael, o kotin tamataman a kalanan,
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 A Maria kotikot re a jaunipon jilu, ap purelan im a.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Ari, anjaun Elijapet leler pwen naitik, a naitikeda jeri ol amen.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 O men imp a kan o jau i ronadar, me Kaun o kotin kupura i, rap ian i peren kida.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 Kadekadeo auel en ran o re pwara don jirkomjaij jeri o; ir ari ki on mar en jam a Jakariaj.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 A in a japen indada: O kaidin, pwe a pan maraneki Ioanej.
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 lrail ap indan i: Nan jota jau om men me maraneki met.
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 Irail ap olol on jam a, duen me a mauki, jeri en adaneki.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 I ari poeki jlet eu, ap intiniedier o majani: A pan adaneki loanej. Irail karoj ap puriamuiki.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 A madan jilan i wajok pajan o tenap a japadokada; i ari majani o kapina Kot.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 A majak kipadi karoj, me kaukaujon imp ar, o wiawia pukat lolok jili pon nana en Iudaa karoj.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 A karoj me ronadar, kin nekinekid nan monion arail, indada: Da me jeri men et pan wiala? Pwe lim en Kaun o kotin ian i.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 A jam a Jakariaj direkila Nen jaraui ap kokopada majani:
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 Kapina on Kaun Kot en Ijrael, pwe a kotidier ren japwilim a aramaj akan dore ir ala.
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 O kotin wiadan kitail kamaur patail jan nan kadaudok en japwilim a ladu Dawid.
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 Me a pan kotin dore kitail la jan ren atail imwintiti o jan nan pa en me kailon kin kitail,
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 O kotin kalanan on jam atail akan, o kotin kupureda a inau jaraui,
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 O kaula eu, me a kotin kauki on jam atail Apraam, en kotiki on kitail.
74 Pwe jen dore jan nan pa en atail imwintiti, ap papa i jo majak,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 Nin tiak lelapok o pun mon jilan i ran karoj kokolata.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 A koe nai jeri pan adaneki: Jaukop en me lapalap o, pwe koe pan tion mon jilan en Kaun o, pwen kuonopada japwilim a al akan
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 Pwen kawewe on japwilim a aramaj kamaur, iei lapwa pan dip ar akan;
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 Pweki en atail Kot a kalanan melel, me marain dakaraki don kitail jan poa.
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 Pwen kamaraini toun pali rotorot o mot en mela, o kainen on na atail nan al en popol.
80 A jeri o kakairida, o kelail ni nen e, o a kin mimi nan jap tan, lao a pan janjal on Ijrael.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
