< Isaías 32 >

1 HE aquí que en justicia reinará un rey, y príncipes presidirán en juicio.
Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
2 Y será aquel varón como escondedero contra el viento, y como acogida contra el turbión; como arroyos de aguas en tierra de sequedad, como sombra de gran peñasco en tierra calurosa.
og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
3 No se ofuscarán entonces los ojos de los que ven, y los oídos de los oyentes oirán atentos.
Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
4 Y el corazón de los necios entenderá para saber, y la lengua de los tartamudos será desenvuelta para hablar claramente.
de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
5 El mezquino nunca más será llamado liberal, ni será dicho generoso el avariento.
Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
6 Porque el mezquino hablará mezquindades, y su corazón fabricará iniquidad, para hacer la impiedad y para hablar escarnio contra Jehová, dejando vacía el alma hambrienta, y quitando la bebida al sediento.
For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
7 Cierto los avaros malas medidas [tienen]: él maquina pensamientos para enredar á los simples con palabras cautelosas, y para hablar en juicio [contra] el pobre.
Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8 Mas el liberal pensará liberalidades, y por liberalidades subirá.
Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9 Mujeres reposadas, levantaos, oid mi voz; confiadas, escuchad mi razón.
I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10 Días y años tendréis espanto, oh confiadas; porque la vendimia faltará, y la cosecha no acudirá.
Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11 Temblad, oh reposadas; turbaos, oh confiadas: despojaos, desnudaos, ceñid los lomos [con saco].
Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12 Sobre los pechos lamentarán por los campos deleitosos, por la vid fértil.
De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13 Sobre la tierra de mi pueblo subirán espinas y cardos; y aun sobre todas las casas de placer en la ciudad de alegría.
På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14 Porque los palacios serán desiertos, la multitud de la ciudad cesará: las torres y fortalezas se tornarán cuevas para siempre, donde huelguen asnos monteses, y ganados hagan majada:
For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15 Hasta que sobre nosotros sea derramado espíritu de lo alto, y el desierto se torne en campo labrado, y el campo labrado sea estimado por bosque.
inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16 Y habitará el juicio en el desierto, y en el campo labrado asentará la justicia.
Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17 Y el efecto de la justicia será paz; y la labor de justicia, reposo y seguridad para siempre.
Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18 Y mi pueblo habitará en morada de paz, y en habitaciones seguras, y en recreos de reposo.
Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19 Y el granizo, cuando descendiere, [será] en los montes; y la ciudad será del todo abatida.
Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
20 Dichosos vosotros los que sembráis sobre todas aguas, y metéis [en ellas] el pie de buey y de asno.
Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

< Isaías 32 >