Mezmurlar 81
1 Müzik şefi için - Gittit üzerine - Asaf'ın mezmuru Sevincinizi dile getirin gücümüz olan Tanrı'ya, Sevinç çığlıkları atın Yakup'un Tanrısı'na!
Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
2 Çalgıya başlayın, tef çalın, Tatlı sesli lir ve çenk çınlatın.
Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
3 Yeni Ay'da, dolunayda, Boru çalın bayram günümüzde.
Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
4 Çünkü bu İsrail için bir kuraldır, Yakup'un Tanrısı'nın ilkesidir.
For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
5 Tanrı Mısır'a karşı yürüdüğünde, Yusuf soyuna koydu bu koşulu. Orada tanımadığım bir ses işittim:
Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
6 “Sırtındaki yükü kaldırdım, Ellerin küfeden kurtuldu” diyordu,
«Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
7 “Sıkıntıya düşünce seslendin, seni kurtardım, Gök gürlemesinin ardından sana yanıt verdim, Meriva sularında seni sınadım. (Sela)
I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
8 “Dinle, ey halkım, seni uyarıyorum; Ey İsrail, keşke beni dinlesen!
Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
9 Aranızda yabancı ilah olmasın, Başka bir ilaha tapmayın!
Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
10 Seni Mısır'dan çıkaran Tanrın RAB benim. Ağzını iyice aç, doldurayım!
Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
11 “Ama halkım sesimi dinlemedi, İsrail bana boyun eğmek istemedi.
Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
12 Ben de onları inatçı yürekleriyle baş başa bıraktım, Bildikleri gibi yaşasınlar diye.
So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
13 Keşke halkım beni dinleseydi, İsrail yollarımda yürüseydi!
Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
14 Düşmanlarını hemen yere serer, Hasımlarına el kaldırırdım!
Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
15 Benden nefret edenler bana boyun eğerdi, Bu böyle sonsuza dek sürerdi.
Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
16 Oysa sizleri en iyi buğdayla besler, Kayadan akan balla doyururdum.”
Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
