< Від Марка 1 >

1 Почин євангелиї Ісуса Христа, Сина Божого,
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 як написано в пророків: Ось я посилаю ангела мого перед лицем Твоїм, що приготовить дорогу Твою перед Тобою.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 Голос покликуючого в пустинї: Готовте дорогу Господню, простими робіть стежки Його.
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 Появивсь Йоан, хрестячи в пустинї, й проповідуючи хрещеннє покаяння на прощеннє гріхів.
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 І виходила до него вся сторона Юдейська й Єрусалимцї, й хрестились від него всї в ріці Йордані, сповідаючи гріхи свої.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 Був же Йоан одягнений у верблюжий волос і в пояс шкуряний на поясницї своїй, а їв сарану та дикий мед;
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 і проповідував, глаголючи: Гряде потужнїщий над мене слїдом за мною; у Него недостоєн я, нахилившись, розвязати ремінь обувя Його.
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 Я хрестив вас водою, Він же хрестите ме вас Духом сьвятим.
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 І сталось тими днями: Прийшов Ісус із Назарету Галилейського, й охрестивсь у Йоана в Йордані.
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 І, зараз вийшовши з води, побачив небеса, що відчинились, і Дух, як голуб, злинув на Него.
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 І зійшов голос із небес: Ти єси Син мій любий, що я вподобав: ,
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 І зараз Дух випровадив Його в пустиню.
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 І був там у пустиш днїв сорок, спокушуваний од сатани; й пробував з дикими зьвірми, й ангели служили Йому.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 Як же видано Йоана, прийшов Ісус у Галилею, проповідуючи євангелию царства Божого,
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 і глаголючи: Що сповнив ся час, і наближило ся царство Боже. Покайтесь і віруйте в євангелию.
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 Ходячи ж понад морем Галилейським, побачив Симона та Андрея, брата його, як вони закидали невід у море; були бо рибалки.
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 І рече до них Ісус: Ійдїть слїдом за мною, то зроблю, що станетесь ловцями людей.
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 І, зараз покинувши неводи свої, пійшли слїдом за Ним.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 І, відійшовши трохи дальше звідтіля, побачив Якова Зеведеєвого та Йоана, брата його, так само в човні, налагоджуючих неводи.
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 І зараз покликав Їх; і, покинувши батька свого Зеведея в човні з наймитами, пійшли слїдом за Ним.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 І приходять у Капернаум; і зараз субітнього дня, увійшовши в школу, навчав.
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 І дивувались наукою Його, навчав бо їх яко маючий власть, а не як письменники.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 І був у них у школї чоловік з духом нечистим; і закричав,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 кажучи: Остав! що нам і Тобі, Ісусе Назарянине? чи прийшов єси погубити нас? Знаю Тебе, хто єси: Сьвятий Божий.
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 І погрозив йому Ісус, глаголючи: Мовчи й вийди з него.
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 І стрепенувши його дух нечистий, і закричавши голосом великим, вийшов з него.
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 І полякались усї так, що питали один в одного, говорячи; Що се таке? що се за Наука така нова? що по власти й духам нечистим повелїває, і слухають Його?
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 І розійшлась чутка про Него зараз по всій околиці Галилейській.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 І зараз, із школи вийшовши, пійшли в господу Симона та Андрея, з Яковом та Йоаном.
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 Теща ж Симонова лежала в пропасниці, й зараз кажуть Йому про неї.
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 І приступивши Він, підвів її, взявши за руку її; й покинула її пропасниця зараз; і послугувала вона їм.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 Як же настав вечір, після заходу сонця, поприносили до Него всїх недужих і біснуватих.
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 І ввесь город зібрав ся до дверей.
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 І сцїлив многих недужих на всякі болестї, і бісів многих вигнав; і не дозволяв говорити бісам, бо вони знали Його.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 І вранцї, ще геть за ночи, вставши, вийшов, і пійшов у пусте місце. й там молив ся.
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 І пустились за Ним Симон і ті що з ним.
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 І, знайшовши Його, кажуть Йому: Що всї шукають Тебе.
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 І рече до них: Ходімо в близькі містечка, щоб і там проповідував; на те бо прийшов я.
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 І проповідував по шкодах їх скрізь по всїй Галилеї, і виганяв біси.
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 І приходить до Него прокажений, і благаючи Його, впавши на коліна перед Ним, каже до Него: Коли хочеш, зможеш мене очистити.
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 Ісус же, змилосердившись, простяг руку, доторкнувсь до него, й рече йому: Хочу; очистись.
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 І, як Він сказав, зараз зникла з него проказа, й очистив ся.
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 І, заказавши йому, зараз відослав його,
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 і рече до него: Гледи ж, нікому нічого не кажи, а йди, покажись священникові, і принеси за очищеннє твоє, що повелїв Мойсей на сьвідкуваннє їм.
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 Він же, вийшовши, почав проповідувати багато, й ширити кругом чутку; так, що Він не міг уже явно ввійти в город, а пробував осторонь у пустих місцях; і приходили до Него звідусюди.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.

< Від Марка 1 >